Filmen begynner med et bryllup der bruden segner om og dør etter at hun har sagt ja. Like etter dør en ny brud. Filmen handler om en gal vitenskapsmann som ønsker å skape en rase av supermennesker. Han ønsker å skape et levende menneske fra dødt materie. Forskeren Dr. Lorenz sender flere som skal stå brud en uvanlig orkide. Duften av den plasserer de unge kvinnene i en tilstand som ligner døden. Siden tar han de ‘liksom’ døde kroppene til sin kjellerlaboratorium. Der trekker han ut kjertelvæske bak ørene for å injisere i sin gamle og syke kone for å fornye ungdommen og skjønnheten hennes. Den unge journalisten, Patricia Hunter, begynner å undersøke saken. Sporene fører henne mot Lorenz sitt herskapshus der hun overnatter under en storm. Der finner hun ut at kjelleren skjuler en helt spesiell mørk hemmelighet...

Denne filmen har ikke så mye å fare med utover en som alltid intens Bela Lugosi. Dette er langt i fra noe drivende god horrorfilm. Jeg synes filmen har veldig lite stemning å komme med. Innimellom slår filmen riktignok til med noen småkule scener som involverer Bela Lugosi. Uten han hadde denne filmen vært en traust forestilling. Men Lugosi redder bare såvidt stumpene til denne filmen.

Selve historien er ikke stort å skryte av og presentasjonen er svært trist og kjedelig. Dette skiller seg ikke nok ut i mengden og er ikke noe jeg kommer til å se flere ganger. Regien er ved Wallace Fox og han ingen regissør det er så mye å skrive hjem om. Filmen er direkte traust og svært enkelt formidlet. Det er skuespillerne og ikke regissøren som skaper det lille som er av engasjement rundt filmen. Når kulisser og scenografi er så nitrist som dette er det et slit å se på filmen.

For min del var dette en direkte utdatert film. Det ble laget veldig mange lignende filmer på nittenførti- og nittenfemtitallet, og denne filmen blander seg inn i mengden slike forglemmelige filmer som jeg har sett en del av i det siste, men som jeg raskt vil glemme etter å ha sett den. Det er med andre ord ikke nok å ha med en gal forsker og et tema med døden for å lage horrorfilm. Det var kanskje slikt at dette var spennende på 1940-tallet, men i dag er dette så til de grader utdatert.

Konklusjon
Filmen er aldri direkte dårlig, bare så utrolig lite oppfinnsom, svært kjedelig og har et manus som burde hatt en god del mer gjennomarbeiding. For min del ligger dette å slurer mellom en og to på terningen. Tror jeg ender på en toer fordi jeg har sett dårligere b-filmer enn dette, men det er synd filmen er så direkte uengasjerende å se. Kanskje fordi jeg begynner å gå lei denne typen filmer som jeg har sett en god del av i det siste i forbindelse med at jeg pløyer sakte men sikkert igjennom samlingen ‘50 Movie Pack - Horror Classics’.