Richard ‘Dick’ Dix er en spesialetterforsker. Han får nyss i en sak der det sies at presidenten i det hvite hus er erstattet av en klonet president. Dix sendes til kloningsanlegget på en månebase ved navn Vegan, der presidenten er blitt tatt som gissel. På vei for å møte den hovedmistenkte i kloningen, Doktor Griffin Pratt, opplever Dix merkelige hendelser i kolonien med romvesner som bor der. Dix innser da at han snart står i sentrum for en aksjon som truer med å ødelegge alt han selv tror på, som sannhet, rettferdighet og ‘The American way’...

Dette begynner med noen dårlige parodier på Stanley Kubricks ‘2001 - En Romodysse’ fra 1968. Deretter introduseres Leslie Nielsen som spiller en Frank Drebin-kopi fra ‘Mannen med den nakne pistol’. Vi får til og med den typiske og karakteristiske fortellerstemmen til Drebin.

Jeg er glad i parodifilmer, men dette var heller dårlig og kan ikke måle seg med ‘Hot Shots’ på noe plan. Det beste med filmen er Leslie Nielsen spiller hovedrollen. Han er litt småmorsom, men spøkene han serverer er så dårlige at jeg gråter mer enn jeg ler.

Dette er lagt opp på samme oppskrift som ‘Mannen med den nakne pistol’ og ‘Hjelp vi flyr’. Men i motsetning til de nevnte kremfilmene er dette som dritt å regne i forhold. Der ‘Mannen med den nakne pistol’ hadde drøssevis av spøker og poenger i bildet samtidig er dette mye mer sparsomt med poenger og de vi får er mer latterlige enn morsomme.

Til tross for noen småflir innimellom, er denne filmen så slett og umorsom at den blir direkte kjedelig å se. Og det kommer fra en som elsker ville komedier, men dette klarte jeg aldri å omfavne. Selv romvesnene ser ganske dårlige ut i filmen, og langt i fra så morsomme som de kunne blitt. Vi får også noen dårlige parodier på ekte personer som President Clinton, Pavarotti, Paven og Prince. Dette ender i en suppe på en operascene der mange selebre gjester er tilstede.

Den replikkmorsomheten jeg likte best i filmen var da hovedpersonen skildrer en kvinne på scenen i dristige bekledning: ‘Der var hun på scenen. En kvinne som kunne få tankene fra alt annet. Hun hadde et dypt morsinstinkt og sterke familieverdier som ville gjøre henne til en ideell mor for et ikke-planlagt barn’.

Konklusjon
Det er fint lite nytt og annerledes med denne filmen. Med andre ord er dette nærmest en oppgulp-film som kommer med utrolig dårlige og lite oppfinnsomme parodier som du ikke trenger å bruke tid på. Ikke er filmen særlig morsom heller, det gjør at denne filmen fremstår som litt av et makkverk. Selv sminken er dårlig i denne filmen og effektene ser svært b-preget ut til å være laget på begynnelsen av 2000-tallet.

Det er også bare helt i begynnelsen at denne filmen parodierer Stanley Kubricks ‘2001 - En Romodysse’, resten av filmen er det helt andre ting som er i fokus. Det var igrunnen litt skuffende med den tittelen. Det blir en god del forsøk på slapstick-humor til det kjedsommelige. Jeg henger med det første kvarteret, etter det sliter jeg med å underholdes av filmen som føles alt for lang til tross for at den egentlig bare såvidt er over de vanlige 90 minuttene.