|
Film: The Last Man on Earth (1964)
Kategori: Grøsser
Land: USA
Regi: Ubaldo Ragona, Sidney Salkow
Spilletid: 86 min
Mediarating:
4.1 av 6 |
||
|
Serie: I Am Legend | I Am Legend (2007) | Omegamannen (1971) | The Last Man on Earth (1964) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Det siste mennesket kjemper mot mutanter
Publisert: [ 17. September 2017 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Filmen begynner med en filmbeskrivelse av en død stille by. Like etter ringer vekkerklokken til Doktor Robert Morgan. Han står opp for enda en morgen i desember 1965. Han har tilsynelatende vært alene i verden i tre år. Han får strøm fra et dieselaggregat og sender hver dag ut radiosignaler for å forsøke å finne andre i samme situasjon som han selv. |
|||
|
Anmeldelse: Om natten dreper han zombielignende mennesker som er mutert. De er ute om natten, men hvor de gjemmer seg om dagen vet han ikke. Om natten spiller han plater som tiltrekker seg de muterte menneskene. De muterte kan ikke være ute om dagen da de mister synet da. De liker heller ikke å se sitt eget speilbilde og kan ikke tåle hvitløk. De kan også snakke. Vi får også en del tilbakeblikk etter hvert. Jeg plukket opp denne filmen fordi den er en av forløperne til ‘I Am Legend’ med Will Smith i hovedrollen, og liker å se opprinnelsen til slike remakes. Jeg må si at jeg kjenner igjen stemningen fra ‘I Am Legend’, selv om dette ikke er like intenst, så har også dette sin sjarme. Vi lurer litt på hva som har skjedd med alle menneskene. Digger hvordan filmen gir oss litt og litt mer av det fulle bildet om hvordan alt henger sammen. Det blir også noen intense scener fra nattelivet der de muterte forsøker å komme inn til Morgan, slik at de kan drepe ham. Filmen er basert på en Richard Mathesons roman ‘I Am Legend’ fra 1954. Denne filmen var overraskende god til å være laget som en sci-fi-grøsser på begynnelsen av 1960-tallet. Filmen er regissert av Sidney Salkow og Ubaldo Ragona. De er ikke superprofilerte akkurat, men Salkow har et par titler på samvittigheten. Filmen er meget effektiv. Regien er svært vellykket med mange fiffige formidlingsteknikker på hvordan filmen beskriver det som skjer. På kort tid får vi beskrevet tilværelsen til hovedpersonen, Robert Morgan. Musikken er herlig mystisk som skaper en unik stemning trykkende i filmen. Vi er nysgjerrig på hvordan alt henger sammen og liker veldig godt hvordan filmen bygger opp stemning hele veien. Vi får se en Vincent Price i storform i hovedrollen. Han får mye å spille på og vi får se ham i rutinehverdagen, de travle nettene og han kjenner på all ensomheten og savnet etter kona og barna sine. Liker også godt vinklingen filmen får mot slutten der vi også får se saken fra flere sider. Konklusjon |
|||