---

Ingress:

Året er 1981. Liza Merril arver et gammelt slitt hotell. Hun tenker å sette det i stand og åpne det for gjester. Oppussingen går fint helt til hun kommer ned i kjelleren. Der skjuler det seg en forferdelig hemmelighet. Hotellet skjuler nemlig en av de syv portene ned til helvete...

Anmeldelse:

Filmen begynner i Lusiana 1927. En mørk trollmann blir brutalt henrettet. Han blir pisket opp med flere hull i huden og spikret til en vegg så blodet spruter. I starten er det litt skrekk, men deretter føles filmen litt treg igang. Filmen snirkler seg avgårde og har ikke en veldig god historie. Dette spiller mer på å være brutalt og samtidig formidle en uggen stemning.

Dette er en sykt brutal film og med gode, gamle praktiske effekter som skaper skrekken. Vi får mye skummelt med en hånd som griper etter et fjes og drar ut øyet, vansirede fjes der kjøtt, hud og blod er etset til en salig blanding. Edderkoppscenen med en god del taranteller som angriper en kropp og også er meget nasty.

Vi får også mange som får skremmende og tomme øyne. Disse med slike øyne er blinde, men det sies at de kan se mer klart hva som skjer. Vi får også en voldsom scenene der en slik blind dame blir angrepet av sin egen schæferhund.

Mystikken er okei i filmen. Når en dør blir åpnet til helvete vil de døde begynne å vandre på jorden. Dette får med andre ord litt zombievri etterhvert, men er en ganske annerledes zombiefilm enn det jeg er vant til. Ting forsvinner plutselig foran øynene på rollefigurene. Det gjelder både bøker og zombier.

Dette er den første filmen jeg ser med Lucio Fulci som regissør. Han virker ikke å være en finslepen regissør med mye rå og brutale effekter og lite stilsikre og vakre bildekomposisjoner. Dette er dog virkelig noe vi kan kalle en hardcore skrekkfilm. Filmens historie er ikke allverdens, men filmen er god på å formidle stemninger. Det er en meget intens musikkbruk i filmen med litt progressiv rock og samt noe simplere, naken men svært effektiv pianomusikk.

Konklusjon
Alt i alt synes jeg denne filmen leverer greit. Den fremstår som en rakker av en skrekkfilm, men mangler noe driv. Mye er såpass brutalt at filmen er klippet bort en del av moroa i en rekke versjoner av filmen. Filmen har mye grafisk vold som er filmens store styrke. Det gjør denne filmen til litt av en joker for alle som liker litt røff og eldre skrekk. Jeg ruller en forsiktig firer på terningen for en film som er noe mer for de sjangerfans enn den jevne filmtitter.