Filmen er løst basert på historien om massemorderen Henry Lee Lucas. Vi følger Henry som er en kriminell omstreifer som har en trang til å drepe menn, kvinner og barn som tilfeldigvis treffer på sin ferd. Han forviller seg til Chicago der han starter med å drepe to servitriser som serverer ham middag. I byen møter han Otis, som er Henrys venn fra fengselet. Henry blir boende i Otis leilighet. Otis har også søsteren sin, Becky, på besøk. Hun har nettopp forlatt sin voldelige ektemann. Litt etter litt begynner hun å tiltrekkes av Henry og han av henne. Vi følger Henry og Otis i deres morderiske bedrifter rundt i byen, og samt Becky som sosialiserer med dem når de er hjemme. Hun vet ikke hva de fæle gutta driver med og ser kun det beste i dem og forsøker å forstå Henry...

Otis og Henry er to veldig skrudde karer. Henry er mer stille og forsiktig med morderiske lyster. Otis er mer en mer sleske narkodealer som også myrder folk over en lav sko for gøy. Da er Becky mye mer uskyldig og representerer en mer vanlig og sår sjel som er lettere å identifisere seg med i filmen. Vi får også se en scene i filmen der Becky og Henry snakker ut om sin trøblete barndom. Begge er misbrukt som barn og Henry tok igjen med å drepe sin egen mor. Det skaper en litt sår scene i filmen og forklarer litt om hvorfor Henry er blitt en kar som avviker sterkt fra originalen.

Filmen begynner med en serie scener der vi får noen døde damer som har lidd en smertefull og blodig død. Alt begynner litt rolig med at vi ser Henry følge etter en dame med bil. Vi skjønner raskt hva han skal. Filmen starter helt uten dialog og det tar rundt 10 minutter inn i filmen før de første replikkene detter på plass. Dette skaper en grei åpning på filmen og vi bare observerer Henry i aksjon.

Det blir noen absurde og groteske scener med sort humor når Otis og Henry skal kjøpe TV. De to har bare 50 dollar å kjøpe for, men han som skal selge sier at man ikke får stort for det, og i alle fall ikke en farge-TV. Når TV-selgeren skjønner at kundene ikke har mye å kjøpe for blir han litt irritert og oppfører seg frekt. Det skulle han aldri ha gjort, fordi Henry og kompani er ikke akkurat de største kjernekarene i byen.

Michael Rooker, kjent som Daryls bror fra ‘The Walking Dead’, spiller hovedrollen som Henry. Rooker mestrer rollen ganske godt og er både sadistisk å sårbar rett etter hverandre i filmen. Det gjør at det ikke er lett å forstå seg helt på Henry. Han er misbrukt som liten og tar på en måte igjen nå som voksen på alle som lever mer eller mindre ‘normale’ liv. Filmen blir også mer intens mot slutten. Jeg skal ikke avsløre annet enn at det ikke bare er harmoni i leiligheten. Det er ikke lett å si underveis hvordan denne galskapen vil ende. Man kan dog gjette ut i fra rolletypene og det man observerer, men ofte skjer det mye impulsmord som gjør at man føler alt kan skje i filmen.

Henry ble spilt inn i 1985, men hadde problemer med å finne en filmdistributør til å 'fronte' filmen. Det er ikke rart å forstå, fordi dette er en veldig voldsom film. Vi kommer tett på en massemorder og filmen er veldig spekulativ, kontroversiell med lite moral og med mye syk handling. Filmen ble skutt på 16mm på mindre enn en måned. Budsjettet er også svært lavt med bare 110 tusen dollar i potten. Dette merkes særlig på lyden og bildet som ikke alltid er på topp i filmen. Likevel er filmen ganske godt laget og med et passe solid manus. Om du liker skrekkfilmer og tolererer sadistiske rollefigurer ispedd en del svært mørk humor, så er dette noe du bør prøve deg på. Personlig likte jeg filmen godt, men det var ikke alle deler av den som falt i like god jord. Jeg liker ikke så godt slike rollefigurer av dette slaget, særlig ikke når de er hovedpersonene i filmen og filmen forsøker å få oss til å like dem. Det gir meg en mer kvalm og distansert forhold til rollefigurene og jeg klarer ikke helt å gripes av det som skjer, annet enn at jeg synes synd på offerne. Det er nok litt av hensikten med filmen også. Becky er dog en friskt pust i denne filmen for min del.

Konklusjon
Dette er en meget spesiell og skrudd film. Den er i litt samme segment som ‘Peeping Tom’, men drar ting enda lengre. Henry er som hovedrollefiguren i ‘Peeping Tom’ en sjenert type som blir sjekket opp av en yndig dame. Men dette ble litt mørkere og ikke like gjennomført i historiefortellingen. ‘Henry - Portrait of a Serial Killer’ skal dog ha for at den er en veldig realistisk skapt film med flat fortellerstil. Vi får en stemningsfilm av dimensjoner som beskriver livet til disse morderne ganske bra. Skuespillerprestasjonene er ganske solide og vi får en horrorfilm som skiller seg kraftig ut, uten å overdrive eller skape ekstra spenning. Jeg ligger å vipper mellom fire og fem på terningen, men vipper mer over mot femmeren, fordi vi får en film som tørr å være annerledes. Den glamoriserer aldri massemorderen og det liker jeg, selv om mange scener kan føles småproblematisk å se, selv for en hardcore horrorfilmelsker.