Romfartøyet USS Palomino nærmer seg slutten på et langt oppdrag og er på vei tilbake jorden. Mannskapet består av kaptein Dan Holland, førsteoffiserløytnant Charlie Pizer, journalist Harry Booth, forskeren Doktor Kate McCrae, ekspedisjonens sivile leder Dr. Alex Durant og roboten VINCENT (Vital Information Necessary Centralized). På vei tilbake til jorden oppdager USS Palomino et sort hull i nærheten av et romskip. Romskipet blir identifisert som det langsommelige USS Cygnus, skipet McCraes far tjente ombord på.

De finner ut at det er et mystisk nullgravitetsfelt som omgir Cygnus. Palomino blir skadet når den driver bort fra Cygnus og inn i det svarte hullet intense tyngdefelt, men de får loset seg inntil Cygnus. Palominos mannskap møter Cygnus leder, Dr. Hans Reinhardt, som er en briljant forsker hjulpet av et mannskap med ansiktsløse androider. Reinhardt avslører da at han de siste 20 årene har studert det svarte hullet og har til hensikt å flytte Cygnus gjennom det...

Jeg elsker sci-fi. Alt begynner med romskip er på vei gjennom rommet. Vi får hilse på en robot som ligner på en blikkboksversjon av en barne-tv-figur. Dette er langt unna like vellykket som Star Wars sjarmfulle og troverdige roboter innenfor sitt univers. Det er roboten som oppdager det største svarte hullet som er oppdaget noengang. Liker også hans

Denne filmen kom samme år som den første Star Trek-filmen. Dette var den dyreste spillefilmen Disney hadde produsert da den kom ut. Den mottok varierende kritikker, og spilt inn 36 millioner dollar på det nordamerikanske markedet, som gjør den til den 21 mest innbringende film i 1979. Jeg liker jeg bedre robotene vi møter etterhvert. De er litt mer typiske roboter enn ‘barnetime-roboten’. Og kan minner litt mer om dem vi finner i Doctor Who-land.

Det er litt gøy med eldre sci-fi-filmer, men dette var ikke stort å rope hurra for, selv om filmen forsøker hardt å innta samme segment som Star Trek. Romskipene ser helt okei ut for sin tid og minner litt om en mer slitt romskip og ikke helt samme eleganse som Star Treks polerte og skinnende romskip. Filmen ser virkelig bra ut. Spesialeffektene og fotoet er ganske bra for sin tid. Det gjør at dette løftes litt opp av gjørmen. Star Wars lasereffekter er også brukt av robotene i filmen. Musikken hørtes også ut som en salig blanding mellom Star Wars og Star Trek.

Handler om en gal forsker. Det kommer noen store øyeblikk i filmen som da en av hovedpersonene åpner visiret på robotmaskene og finner ut av hva som skjuler seg bak der. Selve manuset spiller ikke helt på lag med filmen. Med et litt bedre og mer forseggjort manus kunne denne filmen lett vært løftet til klassikermodus, men filme sitter seg fast i en litt intetsigende actionfortelling som aldri blir i nærheten av så spennende og interessant som jeg hadde håpet på underveis.

Konklusjon
Alt begynner som en Star Trek-film og utvikler seg til noe mer Star Wars-lignende, men uten eventyrvrien til Star Wars. Filmen bruker en del tid på å komme igang og slutten er mye mer intens enn resten av filmen til sammen. Fortellingen hadde et triumfkort med et sort hull som kunne bydd på uante muligheter, men filmen får aldri noe spennende ut av det. Jeg hadde forventet mer av en dyr storproduksjon fra Disney enn dette. Likevel redder Disney stumpene og lander prosjektet med vakkert foto og mye penger som pumper dette opp på en treer på terningen.