Alenemoren Lucy Emerson flytter med sine to sønner, Michael og Sam, til en lite kystby i California. I byen møter de to brødrene raskt den tøffe motorsykkelgjengen som plager byen. Det må også nevnes at det skjer en rekke mystiske dødsfall i le av mørket. Sam blir raskt venner med to selverklærte vampyrjegere, imens hans eldre bror Michael faller for den vakkre jenta, Star, som henger mye med MC-gjengens leder, David. Gjennom Star blir Michael tatt med inn i varmen hos motorsykkelgjengen, men kommer er ikke uten sin pris. Det viser seg at gjengen skjuler mørke hemmeligheter...

Filmen begynner med en positiv optimisme. Alt er bare fryd og gammen og vi skuler på noen ‘bad boy’-gutter som kjører motorsykkel og eier de plassene de oppsøker. Samtidig skjønner vi at noe sort, kraftig og luftig lurer i mørket, men ikke helt hva. Digger hvordan filmen bruker lang tid på å avsløre hvilken trussel hovedpersonene står overfor. Kiefer Sutherland spiller ung mann med bleket hår. Han gjør igjen en rolle som det er lett å huske ham for. De fleste forbinder Kiefer Sutherland som Jack Bauer fra 24, jeg liker ham bedre fra sin eksentriske rolle i Alex Proyas sin film Dark City fra 1998. Videre finner vi andre kjente fjes som skuespillere som Dianne Wiest, Jason Patric (Som i utseende kan minne mye om Pelle i ‘Døden På Olso S’), Corey Feldman (The Goonies og Fredag Den 13 Del 4) og Alex Winter (Bill & Ted's Excellent Adventure).

Det er vanskelig å ikke avsløre noe når man snakker om en film som ‘The Lost Boys’. Men det går ikke lang tid før filmen pensler ting inn mot mulige vampyrer. Jeg er ikke en stor fan av vampyrfilmer, men dette er såpass lyst og kult at jeg digget det jeg fikk. Synes dette kommer som et friskt pust inn i vampyrfilmens litt gammelmodige fremtoning. Filmen gjør veldig mye riktig og klarer å lage en vampyrfilm jeg virkelig liker og omfavner. Jeg vil gjerne ha mer av slike nyskapende måter å servere oss vampyraction på.

Dette er en film som er lett å like om du enten liker 1980-tallsfilmer eller skrekkfilmer generelt. Filmen er ikke så skummel, men den har så mye annet å spille på. Dette er en stemningsfilm av dimensjoner. Filmen gav meg en skikkelig deilig sommerfølelse. Det er lite blod og gørr, men mot slutten får vi også litt av det. Liker også veldig godt rollefigurene og samholdet mellom dem. Vi får også se at barn som leser tegneserier er en viktig del av filmen. Dette minner litt som en mer voksen versjon av ‘The Goonies’, men har mye av den samme stemningen, bare at dette blir mer skrekkpreget enn eventyrpreget.

Musikken er et kapittel for seg selv. Den oser av 1980-tall og er skikkelig kul om du liker den typiske og kule musikken som varmer et hjerte som banker for 1980-tallet som født i 1980. Jeg kjenner ikke igjen så mye av musikken, men den er solid skapt. Den eneste jeg kjenner igjen er superklassikeren ‘Walk This Way’ med Run-DMC versus Aerosmith. Videre er også det visuelle på plass med kule effekter, herlige frisyrer og den riktige tidsånden. Rulletekstsangen minner også ganske mye om tittellåten til True Blood. Med andre ord er det ikke vanskelig å se hvor HBO har hentet inspirasjon til musikken fra.

‘The Lost Boys’ hadde jeg hørt mye bra om i enkelte kretser, men det er alltid moro å se slike jokerfilmer med egne øyne. Jeg ser at ‘The Lost Boys’ har fått mye varierende kritikker, men personlig var denne filmen en stor overraskelse. Dette er tvers igjennom en kjempefilm, som har veldig mye underholdning i seg. Dette er regissert av Joel Schumacher som har regissert mye bra. Han har laget kule filmer som Falling Down, Tigerland, Tid for hevn og Phone Booth, og ‘The Lost Boys’ er en i mine øyne en litt undervurdert film.

Konklusjon
Alt i alt ruller jeg en veldig forsiktig femmer på terningen for en film som underholdt meg godt. Det er også en komediedel i filmen som gjør dette mer lystig. Filmen har dog en veldig enkel historie, men er velregissert og Schumacher gir oss en veldig helhetlig film med både mystikk og fokus på å skape en god atmosfære med sjarmfulle rollefigurer. Men selv om dette er fin sjangerfilm, er den nok litt av en joker som jeg ser kan dele folket i to. Personlig elsket jeg filmen, men kan også skjønne de som ikke gjør det. Men det er mange entusiaster der ute som elsker 1980-tallet og skrekkfilmer med glimt i øyet.