( - )

Higgins er en overklassesnobb og språkprofessor som er forferdet over språket som føres i de lavere klassene i samfunnet. Han sier rett ut at en person som sier "ah" i stedet for "I" ikke eier livets rett. Det gjør at Hugh Pickering inngår et veddemål med Higgins der han skal forsøke å lære opp en ung dame fra lavere klasse til å bli en dannet frøken med velartikulert tale. Den unge damen er blomsterselgeren Eliza Dolittle og hun er sta som få. Derfor viser det seg at oppgaven blir langt vanskeligere enn Higgins hadde regnet med på forhånd...

‘My fear Lady’ er en musikal basert på George Bernard Shaws teaterstykke ‘Pygmalion’, med et filmmanus av Alan Jay Lerner og musikk av Frederick Loewe. Filmen er en stor klassiker som spilte inn hele 72 millioner dollar og ble dermed den mest inntektsgivende filmen for Warner Bros til da, med produksjonskostnader på 17 millioner doallar. Og med en slik storproduksjon lukter det Oscar lang vei, og filmen ble nominert til hele 12 Oscarpriser og tok hjem imponerende 8 statuetter.

Dette er en stor klassiker fra en svunnen tid der musikaler fremdeles var populært og svært hot. Her lager man sanger ut av alt. Det blir til og med snakkesanger der skuespilleren nesten synger. Filmen begynner også tradisjon tro med de store klassiske verkene med en lang musikkintro før selve handlingen begynner. Jeg er ganske glad i all film også musikaler, så dette passet meg utmerket, og det er lett å merke at ‘My Fair Lady’ er en film med mye kvalitet i.

Regien er ved George Cukor, som viser at han fremdeles har mye å komme med som regissør selv flere tiår etter han var innom ‘Tatt av vinden’. Han plukket med seg en Oscar-statuett med for beste regi for ‘My Fair Lady’. Jeg liker utgangspunktet for filmen med en simpel dame som skal læres å bli sofistikert. Filmen er dog litt omstendelig fortalt i begynnelsen. Vi får også en del fiffige scener underveis. Spesielt likte jeg scenen der folk som fryser i en bildet midt i gaten imens kameraet går. For så å sette igang alt igjen der skuespillerne slapp.

Sangene er litt varierende i kvalitet, men når de er på topp så er de fortryllende gode. Noen hadde jeg hørt før jeg så filmen, som ‘The rain in Spain stays mainly in the plain’. Mange av de mer catchy sangene er det fristende å synge med på. Men filmen har også litt komikk å skilte med. Liker situasjonskomedien som oppstår i filmen som følge av rollefiguren Eliza Doolitle som er litt enkel og samtidig så frisk. Audrey Hepburn spiller utrolig bra i hovedrollen som Eliza Doolitle og det samme kan sies om Rex Harrison som spiller den mannlige hovedrollen. Liker hvordan Eliza Doolitle fremstår på det kongelige ballet. Hun ser ut som en skapning av en annen verden og med Audrey Hepburn bak spakene får vi en fin helhetlig rolleprestasjon.

Konklusjon
Jeg likte denne filmen svært godt, men den er noe seig til tider. Filmen er langt i fra det jeg hadde forventet meg på forhånd, men så visste jeg nesten ingenting om filmen da jeg så den. Jeg liker karakterreisen til Eliza Doolitle som er noe av det mest interessante med filmen. Slutten er også passe klassisk i en lang og god film på nesten tre timers spilletid. Audrey Hepburn er også veldig sjarmerende i hovedrollen og Rex Harrison er kostelig og har den rette komiske timingen til å servere de morsomme poengene underveis. Det er også høy igjensynsverdi på filmen med alle de kule sangene og den fornøyelige handlingen.