---

Ingress:

Handlingen plukker opp tråden ti år etter at Prometheus-ekspedisjonen. Romskipet Covenant er på vei mot den fjerne planeten Origae-6 med 2000 kolonister om bord som ligger i hypersøvn. Vi følger mannskapet med Daniels (Katherine Waterston), Oram (Billy Crydup), Tennessee (Danny McBride) og androiden Walter (Michael Fassbender). Disse vekkes av at et mystisk signal som sendes fra en ukjent planet. Besetningen bestemmer seg for å sjekke ut planeten som signalet kommer fra. De finner en mørk og farlig verden og den som først møter dem er humanioden David (Michael Fassbender), som vi ble kjent med under Prometheus-ekspedisjonen. Men besetningen finner snart ut at planten også skjuler skumle og livsfarlige skapninger som er alt annet enn å spøke med...

Anmeldelse:

Jeg elsker de to første Alien-filmene og synes de er noe av det ypperste som er laget innenfor sci-fi noensinne. Derfor skulle det mye til at jeg skulle bli helt fornøyd med ‘Alien: Covenant’. Det er med andre ord stor fallhøyde. Den åpenbare misjonen med ‘Alien: Covenant’ var å transformere den nye ‘Prometheus’-skapelsen over til å bli en mer tradisjonell Alien-film.

Etter at ‘Prometheus’ fikk mye pepper fra fansen, hadde jeg håpet på at Ridley Scott skulle ta lærdom av sine feil, men det har han ikke gjor med denne filmen. Dette er omtrent som en kopi av den første Alien-filmen som han lagde for litt under 40 år siden, bare mye, mye dårligere. Jeg hadde håpet at jeg skulle få en film som virkelig kunne utfordre meg igjen, men dette er bare en typisk skrekkblandet ‘Alien’-film som horer konseptet. Den er langt i fra så dårlig som ‘Alien: Resurection’, men mer i samme dempede kvalitet som ‘Alien 3’, da filmen irriterer meg grovt på enkelte punkter.

Jeg var ikke overbegeistret for ‘Prometheus’, men likte en del av det den filmen gav meg når man lå alle forskernes snåle og svært kunstige oppførsel og dumskap i alt de foretar seg. Og akkurat den detaljen har heller ikke manusforfatterne til ‘Alien: Covernant’ tatt til seg. Det er rart at forskere skal innta en ny planet uten å en gang bruke hjelm. Dette blir også selvsagt en billig måte å få dem lett forskerne til å bli infisert av alienskapningene som vi ble kjent med i ‘Prometheus’.

Filmen sliter også med teknologien som er mer avansert enn i de første filmene som skal foregå etterpå. Dette er samme problem som Star Wars Episode 1-3 hadde i sin tid også, der det lesses på for mye. Jeg hadde akseptert at det kunne vært en mer oppdatert versjon som minnet litt om den de hadde i de første filmene som ikke var så langt i fra som det vi får her.

I ‘Alien: Covenant’ får vi noen rollefigurer som fungerer like dårlig som vi pleier å få i de fleste slasherfilmer. Det vil si at de bare er der for at de skal dø, en etter en. Androidene spilt av Michael Fasbender er det eneste vi får å forholde oss til i filmen og det blir et noe følelsesløst anker. Det gjør at man ødelegger litt av den menneskelige fealingen som er sterkt forankret i de klassiske filmene med Sigourney Weaver som en utrolig viktig bærebjelke i filmene.

Aliensene ser ikke like kul ut som jeg hadde håpet på heller. Og hvorfor i all verden skal de nye aliensene se annerledes ut enn dem i de to første filmene. Hva var galt med slik de så ut der? Jeg tenker på en rekke scener der jeg river meg i håret som da ‘chestbursteren’ kommer ut og så er det bare en ny alien animert på en helt ny måte. Det er litt som å spytte på fansen som elsket den første alien-filmen i en av de mest ikoniske scenene fra filmhistorien innenfor sci-fi.

Jeg skal innrømme at enkelte scener ser ganske okei ut i filmen, men det er langt i fra den samme gjennomførte scenografien som ‘Prometheus’ gav oss og fotoarbeidet er ikke godt nok gjennomført til at dette kan bli noe klassiker som fremkaller gåsehud hos meg. Dette var et lite tilbakesteg fra ‘Prometheus’ som så utrolig bra ut, men også den nye filmen har litt å lære av sine to første forfedre der estetikken og fotoet spilte mer på lag.

Jeg hadde håpet på at ‘aliensa’ fra ‘Prometheus’ skulle slåss mot den nye æraen aliens, men det blir det ikke snakk om og vi får bare dem terrorisere våre rollefigurer hver for seg i en uengasjerende blanding. Også forklaringen på hvordan Alien-rasen er blitt slik den er blitt i de andre filmene som en perfekt organisme, er mer morsom enn bra, uten at jeg skal avsløre den for deg. Og selve alien-skapningene ser dårlig animert ut og ikke i nærheten av den kvaliteten vi fikk i James Camerons ‘Aliens’ fra 1986 med mer praktiske effekter. Jeg skulle ønsket vi fikk en blanding mellom praktiske og animerte aliens. Og så tåler også disse aliensene alt for mye juling fra store våpen.

Konklusjon
Jeg skulle ønske at manusforfatterne hadde studert de tidligere filmene og fått detaljene på plass. Da kunne man reddet mye av inntrykket. Jeg ender på et svakt terningkast 4, for en film som er inne på noe bra men aldri helt får den rette bakkekontakten og ikke passer helt sammen med de andre filmene. Det blir for mye som jeg rister på hodet av underveis og dette blir redusert til en lettere forglemmelig tenåringsgrøsser i blockbustersegmentet. Jeg skulle ønske at Ridley Scott hadde mer å komme med enn dette. Det bor virkelig en større filmskaper i han enn at denne langt i fra perfekte filmen kommer fra hans hånd. Nå håper jeg bare at Neill Blomkamp får lage den Alien-filmen jeg har langt mer tro på kan rette opp i rotet fra ‘Prometheus’ sin nye greie og skape en ‘ekte’ aliens-film igjen. Helt til slutt, vil jeg si at filmen er helt grei å se, men ikke forvent deg for mye, så blir du kasnkje overrasket.

[ Filmen slippes på DVD, BD, UHD & VOD 02/10-2017 ]