Filmen åpner med de snåle replikkene: ‘- Ei kule til for fatter’n… - Nei, kutt ut. Han er allerde død.’. Men selvsagt er den eldre mannen var ikke helt død, der han ligger med kuler i brystet og penger slengt ut over alt. Politiet vil vite hva som har skjedd. Det har visst vært litt av en natt for gamlefar.

Husker at jeg leide denne filmen på tidlig 2000-tallet sammen med en rekke andre filmer, men rakk aldri se den ferdig. Synes å huske at det jeg så av filmen ikke var det helt store, men nå gir jeg altså filmen en ny sjanse. Filmen er veldig engelsk 'gansta'-style og er bygget opp på samme måte som Guy Ritchies ‘Lock, Stock and Two Smoking Barrels’. Men i mine øyne er det litt som mangler for å nå helt opp til nivået som Guy Ritchies har.

Jeg noterer meg at det er rimelig kjente navn på blokka i denne filmen. John Hurt (Alien), Carrie-Anne Moss (Matrix), Joe Pantoliano (Memento) og en av Wayans-brødrene fra Scary Movie. Rolletolkningene er dog ikke så viktig i filmen, men det gjør seg alltid med noen kjente fjes.

Det er litt av noen dumme kriminelle sjeler vi har med å gjøre. De blir fortalt at de bare skal være med på en jobb. Det virker så enkelt. De trenger ikke lade pistolene men bare vifte med dem. Men når de dukker opp på jobben blir alt helt annerledes enn oppdragsbeskrivelsen på forhånd. Det blir nemlig litt av et skytedrama der alt og alle fyrer av kuler i alle retninger. Det gjør selvsagt at folk på begge sider lider heftige tap.

Vi får beskrevet natten og forspillet på en oversiktlig og grei måte. Vi får til og med alle navn og overilte handlinger fra begge sider. Men ting går virkelig galt da kidnappingsofferet blir drept ved en feil. Da er gode råd virkelig dyre og da blir hovedpersonen nødt til å improvisere. For å gjøre det virkelig vanskelig så venter hovedpersonens søster på penger til et nytt hjerte. Derfor er alt nødt til å gå i orden. Han hyrer inn sitt far som nytt kidnappingsoffer for å forsøke å lure oppdragsgiverne sine. Det blir en natt full av løgner og dobbeltspill. Det er heller ikke noe moral å spore i filmen, som gjør dette til en veldig mørk kriminalthriller.

Det spennende å se er hvem som lurer hvem til sist og hvem som overlever alt messet. Underveis viser det deg at alt ikke henger sammen helt slik vi trodde på forhånd. Også underveis er det flere overraskelser. Men svært sentralt finner vi en dårlig far ønsker å gjøre det godt igjen for sønnen med å ofre seg selv. Underveis får vi også historien bak forholdet mellom far og sønn. Det beste med denne filmen er å underveis forsøke å finne ut av hva som er løgn, hva som er bedrag og hva som eventuelt kan være sannhet opp i alt denne røra.

Og for å gjøre dette ekstra vanskelig fortelles det forskjellige versjoner av det som har skjedd underveis. Disse blir fortalt filmatisk og med stor overbevisning. Dette gjør at mange sikkert vil falle litt ut og synes filmen er både rotete og uoversiktlig. Særlig siden det hoppes frem og tilbake mellom historiene og også i tidslinjen i filmen. Derfor må man holde tungen beint i munnen, men det vanskelige er å finne ut av hvilke som er sanne og hvilke som er diktet opp. Det gjør at New Blood er såpass intrikat at du også har utbytte av å se den flere ganger for å se nye detaljer og skjønne mer av historien.

Konklusjon
Regissør Michael Hurst gjør sin debutfilm. Han er enda aktiv som filmskaper. For ikke lenge siden kom han ut med tidsreisefilmen Paradox i 2016. Dette er den andre filmen jeg ser laget fra Hursts regihånd. Jeg må si jeg likte denne filmen temmelig godt. Vi får en grei introduksjon av rollefigurene og en grei smørjehistorie som danner et ypperlig utgangspunkt for en film. Alt dette og mye mer gjør at New Blood krever din fulle oppmerksomhet når du ser den første gang. Jeg ruller en grei firer for denne filmen som jeg føler få har sett og som er bedre enn sitt rykte og rating på IMDB.