En asteroide kommer på kollisjonskurs med jorden. Det er ingenting menneskeheten kan gjøre for å hindre katastrofen. Da er det bare å gjøre det beste ut av de tre ukene mennesket har igjen å leve på jorden. Vi møter forsikringsagenten Dodge Peterson som er blitt forlatt av konen sin. Det gjør at Dodge bestemmer seg for å forsøke å ta kontakt med sin ungdomsforelskelse fra skoledagene. Med seg på denne turen får han selskap av naboen Penny, som ufrivillig setter en stopper for planene hans...

Det er laget mange dommedagsfilmer opp igjennom tiden. Denne filmen gir oss et innblikk i hvordan det kan bli når det brått blir slutt på all moroa på jorden når Armageddon inntreffer. Hvordan vil mennesket oppføre seg i de siste dager? Alle lever i håpet, men det finnes ikke noen ark. Alt er mer sammenlignbart med Titanic.

Det å basere en komedie på noe så trist og alvorlig som jordens undergang er nok ikke umiddelbart noe som klinger i alles ører. Hovedrollefiguren er supersnill og rolig, men selv om han kan bli litt vell søt til tider, likte jeg denne omtenksomme fyren som har kvaliteter som er strake motsetningen til de ‘bad boy’-ene som vanligvis filmen gir oss. Dodge er en innadvent og lavmælt kar. Og da han møter Penny, snur tilværelsen hans litt. Sammen drar de på en road trip for å begge nå sine destinasjoner. Han vil treffe igjen ungdomskjæresten og hun vil hjem til familien sin for å tilbringe den siste tiden sammen med dem.

Denne filmen hadde jeg ikke hørt om på forhånd. Jeg fant den på Netflix under komediekategorien, men filmen er ikke så veldig morsom. Den fremstår mer som et sårt drama med noen morsomme undertoner. I begynnelsen synes jeg filmen var litt tam og hadde lite å spille på som komedie. Men når jeg ble vant til filmens dramafremtoning, vokste filmen litt på seg og løftet den litt opp fra middelmådigheten. Jo lenger ut i filmen vi kom, jo mer engasjert ble jeg i rollefigurene.

Jeg er ikke noen utpreget fan av Steve Carell, men jeg må si at jeg liker best hans mer seriøse roller som eksempelvis i The Big Short og Little Miss Sunshine. Jeg liker Carells avbalanserte spillestil i denne filmen. Han gir rollefiguren sin det rette tillitsfulle preget som gjør at vi tror på hans reale karakter. Keira Knightley spiller den andre hovedrollen i denne filmen, og hun øser ut av sin utømmelige mengde med sjarme. Har alltid synes at Knightley er en dugenes skuespiller, men i denne filmen gjør hun jobben sin meget tilfredsstillende.

Konklusjon
Komikken er ikke stort å skryte av, og det er den delen av filmen som føles svakest. Den beløper seg til noen krampaktige replikker om overdreven sex og bannskap, noen små situasjoner som man smiler litt av og samt utilpass rollefigurer, og da særlig hovedrollefiguren. Filmen fremstår også mer komisk i begynnelsen der alt ‘kruttet’ blir brent av. Siden blir filmen bare mer og mer sår og alvorlig. Dette er ofte en hårfin balansegang, men jeg føler denne filmen lykkes delvis i krysningspunktet mellom komedie og drama. Liker også at filmen får oss til å spekulerer i hvordan det hele vil ende. Blir det en lykkelig slutt? Hva skjer med jorden?

Jeg er også stygt redd for at denne filmen hadde falt helt igjennom uten Carell og Knightley i de bærende rollene. Synes at filmens handling og historiefortelling føltes litt for spe gjennomført, men heldigvis redder hovedrolleinnehaverne showet og loser filmen i en mer trygg havn. Filmen er også laget på et relativt lavt budsjett i sterk kontrast til de store navnene på plakaten, og filmen føles som den er ganske annerledes enn den typiske Hollywoodfilmen.