Vi møter to som blir alenemødre på to forskjellige måter. Mathilde har blitt gravid med eksen sin, og eksen skal ha barn med en annen. Ingri fikk barn med en ektemann som døde i en ulykke. De føder på samme dag og knyttes til hverandre etter at babyene deres ble byttet om på fødestua. De finner etterhvert trøst i hverandre i hverdagen som alenemødre og henger sammen som erteris og deler erfaringer med hverandre. De er også veldig forskjellige med Ingri uten d som prøver å være den perfekte og overnervøse moren og Mathilde prøver mer mer å bare nyte livet...

Julia Schacht og Ragnhild Heien Myntevik er veldig troverdige i hovedrollene som henholdsvis Mathilde og Ingri. De er også ideskapere til serien og storspiller i serien som de bærer på sine skuldre. Serien er også krydret med mange gode biroller. Hege Schøyen har en morsom rolle i serien som en moroklump av en sykepleier. Hun snakker alltid før hun tenker og da kommer det mye gullkorn. Espen Lervaag er også morsom som foreldrekursholder. Han kommer serverer noen artige replikker som ‘Jeg har en kneskade som gjorde at jeg ikke kunne spille i Eliteserien i fotball. Dette er det samme med de fødene kvinnene som han mener spilte i eliteserien og nå må ta seg til takke med 5. Divisjon i underetasjen’. Tarjei Sandvik Moe (Fra Skam) er også kostelig som tinderdate fra Paradise Hotel som liker modne damer. Vi får også andre kjente norske skuespillere i andre biroller som Herbert Nordrum, Ingar Helge Gimle, Stig Henrik Hoff, Anette Hoff og Arnhild Litleré.

Julia Schacht og Ragnhild Heien Myntevik har skapt en veldig fengende liten serie. Dette må være en topp serie for barneforeldre og da særlig unge kvinner. Men serien er også fin for alle oss andre. Den både opplyser og underholder om unge mødres utfordringer. Serien er ganske artig dramamoro med overraskende frisk vri. Liker mange av de morsomme situasjonene som de unge mødrene er kommet opp i, uten at serien tulles til for mye. Liker rytmen og den naturlige handlingen som jeg underholdes godt av.

Elsker de menneskelige sidene med rollefigurene. Rollefigurene fremstår som veldig naturlige, og det er det som gjør at denne serien virkelig fungerer i mine øyne. Dette kan minne om en slags alenemødres svar på Skam, selv om seriene ikke i seg selv ligner mye på hverandre utenom formatet med frisk dramakomedie og at det kommer en liten episode hver dag. Det er imponerende å lage en så god serie som Melk, uten å gå i klisjefella. Serien tar opp problemstillinger rundt det å være en typisk alenemor på en ypperlig måte uten å føles konstruert.

Jeg liker humoren i serien som blir bedre og bedre når vi kommer mer under huden på karakterene. Serien holder interessen min oppe iløpet av alle de 20 episodene i første sesong. Liker de små artige poengene, hvordan handlingen forløper seg med situasjonskomikk knyttet sammen med et passe troverdig drama. Slutten på første sesong føles som en fin avrunding på det hele. Vi får veldig mange troverdige og morsomme situasjoner som rollefigurene kommer opp i. Det er alt fra noe så pinlig som en heit mannlig gynekolog som skal undersøke en attraktiv mor til en dåp der nesten alt ser ut til å gå rett vest.

Konklusjon
Dette er en solid TV-serie som er lett å like. Den presenterer to rollefigurer som man tror på. Serieskaperne presenterer serien på en både naturlig, smart og varm måte. Vi får med andre ord en mesterlig blanding mellom sårhet og komedie. I mine øyne var Melk en TV-serie jeg ikke hadde trodd jeg ville like, men som overrasket veldig positivt. Derfor ruller jeg en svak femmer og gir en varm anbefaling om man har litt kjennskap til hva mødre går igjennom i tiden etter fødselen og foreldrerollen starter.