---

Terningkast:


Ingress:

Den hedenske Roma var på høyden av sin storhetstid. Hennes fremmarsj slo verden med gru, og fra hvert land steg rop fra tilfangetatte folk med bønn om en frelser. I Judea lå Israels gamle pakt nedtrampet i støvet, og det gyldne Jerusalem erobret og undertrykket, gråt i skyggen av sine murer.

Anmeldelse:

Det var den tjuefjerde dagen i desember. Filmen åpner med et med en endeløs strøm av reisende gjennom porten til Joppa. De reisende var syrere, grekere, jøder og egyptere på vei hjem. Hele Roma hadde bestemt at verden skulle skattelegges, og hver og en måtte dra tilbake til sitt fødested for å skrives i manntall.

Filmen følger først det som skjer rundt Jesu fødsel. Men så hopper filmen i tid. I Jerusalem var den nye romerske tyrannen, Gratus, ventet av det misfornøyde og rasende folket. Det førte at de rike ble redd for sine verdier. Det rådde også uro i Hur-palasset, som var et tilholdssted for en mektig jødisk prinseslekt i flere århundrer. Hurs rikdommer ble derfor brakt i sikkerhet.

Den unge prinsen Juda Ben-Hur møter igjen barndomskameraten Messala som nå er blitt en mektig romerer. Messala er svært kjepphøy og er ute etter Hur-slektens penger og lurer Ben-Hur opp i stry. Det hele ender med at Ben-Hur mister friheten sin og ender opp som en romersk slave. Men Ben-Hur nekter å gi seg og tenker på å en dag få sin hevn mot Messala...

Ben Hur har lenge vært en veldig kul klassikere som har underholdt meg stort siden første gang jeg så den. Derfor gledet jeg meg stort til å også se den første versjonen av storfilmen fra 1925. Vi snakker storslått stumfilm med mye penger i omløp da den ble laget. Vil denne filmen klare å tilby meg noe selv den dag i dag omtrent 100 år etter at den kom ut? Filmen har også en sekvens i farger da Maria har født Jesus og samt flere sekvenser underveis i filmen som er blitt fargelagt i ettertid. Jeg så en opppusset DVD-versjon. Les mer og se hva jeg synes om filmen.

Digger hvordan Ben-Hur fremstår. Som 1959-versjonen er også den første Ben-Hur-versjonen en lang film med omtrent 2 og en halv times lang spilletid. Denne filmen fremstår som en superklassiker som drar oss tilbake i tid til det gamle Romerriket. Dette er en episk film med svært mange statister i scenene. Elsker klippingen og måten historien blir filmatisert på. Her er det mye stødig filmhåndverk. Filmen ser også fantastisk ut og er svært imponerende i forhold til filmeffekter alla 1925 i stumfilmens gullalder.

Skuespillet og uttrykket i filmen er meget dramatisk. Ramón Novarro spiller bra i hovedrollen og gir mye av seg selv. Han har også utseende med seg og skinner virkelig på lerretet. Francis X. Bushman er også bra castet til den stormannsgale og arrogante skurken, Messala. Jeg vil si at filmen føles minst like vellaget og episk som klassikeren Ben-Hur fra slutten av femtitallet for sin tid, bare at 1959-versjonen har lyd og farger hele veien og enda nok enda mer påkostet. Men det er liten tvil om at 1959-versjonen har hentet heftig med inspirasjon fra denne første filmen langfilmen om Juda Ben-Hur. Vi får se flere romerske galleoner i filmen i full størrelse og noen heftige sjøslag uten like. Filmen har mer plass til Jesu historie enn Ben-Hur fra 1959, og det fungerer fint i filmen sammen med den klassiske heltehistorien og det store episke verket som dette er.

Jeg hadde ingen ide om hvor stor denne produksjonen egentlig var. Dette må ha vært en gigantproduksjon. Filmen har mange utrolig fete scener, men hestevognkappløpet på den store stadionen er blant de beste actionscenene i filmhistorien. De er såpass underholdende og kult utført at man sjelden finner maken, selv den dag i dag. Det er noen syke stunt i de scenene med både hester og vognførere som aldri ville kunne vært gjennomført i dag. Disse scenene er utrolig fengende og har stor dramatikk og spenning.

Konklusjon
For meg var dette en overraskende og stor filmopplevelse. Ben-Hur er en skikkelig popcornfilm av dimensjoner. Hadde den vært innspilt med lyd, så tror jeg denne klassikeren hadde vært viden kjent. Likevel er dette en ren nytelse å se for en dedikert filmnerd. Jeg hadde trodd at denne filmen ville komme litt i skyggen av Ben-Hur fra 1959, men det gjør denne virkelig ikke, fordi dette er så vellaget i alle ledd. Alt ser virkelig fantastisk ut. Det blir et draberlig møte mellom Ben-Hur og Messala i det store hestevognkappløpet. Ben-Hur er en skikkelig edel helt, som man nesten bare får presentert på film.