Vi følger revolvermannen Hondo (John Wayne). I det handlingen starter ankommer han en ranch der en ung kvinne holder til sammen med sin lille sønn. Angie (Geraldine Page) er alene med sønnen etter at ektemannen er ute å farter. Det er også problemer med apacheindianere i området. De vil ikke at nybyggere skal slå seg ned på deres territorium. Hondo er selv halvt apache, men hjelper Angie og sønnen for at de ikke skal drepes av indianerne. Etterhvert utvikler det seg sterke følelser mellom Angie og Hondo...

Filmen begynner litt tregt, men bygger opp mot det som skal komme. Vi blir bra kjent med rollefigurene og det er bra for det er denne filmens triumfkort sammen med stemningen. Du får her en tradisjonell og klassisk Western, slik du så for deg i barndommen at slike filmer skulle inneholde. Vi snakker cowboys mot indianere og noe midt i mellom med mellommenneskelige forhold, samt litt kjærlighet med på kjøpet. Filmen har også et relativt lite plott som egentlig kunne vært oppsummert på få linjer. Men dette er som sagt en mer en karakterdrevet film der heltene får skinne.

Det er en konflikt, men ikke av det helt typiske slaget. Det er konflikten mellom indianerne og de hvite der filmen har mest å spille på uten at dette blir det helt store. Likevel er filmen bra severdig og blir reddet av en alltid så velspillende John Wayne, som bærer denne filmen fjellstøtt på sine skuldre. Uten han hadde filmen muligens falt helt igjennom. Dette er dog som du skjønner ikke en av de beste John Wayne-filmene, men heller ikke blant de dårligste. Filmen har nemlig noen kule øyeblikk og haren John Wayne i storform til å geleide oss gjennom westernfilmen.

Regien til John Farrow er ikke den aller beste. Det blir mange scener som er litt uoversiktlig, og da særlig en del actionscener mot slutten. Hestestuntene er dog imponerende utført i filmen og trekker noe opp. Det er også relativt mye drama og lite action i filmen. Det gjør filmen noe treg. Men på den annen side setter man da imidlertid enda mer pris på de actionscene vi får tildelt. Jo lengre filmen tikker mot slutten, jo mer action blir det også. Men når det er rundt femten minutter igjen er det likevel ikke helt klart hvordan dette vil slutte.

Konklusjon
Alt i alt er dette en fin westernfilm. Slutten er dog noe enkel, som på få minutter klarer filmen å snu en umulig situasjon til en løsning helten kan overleve. Men til tross for at filmen er noe simpel i plottet, har filmen mye å fare med likevel. Filmen kom ut på begynnelsen av femtitallet, da John Wayne var på sitt største og var Westernfilmens aller største filmstjerne. Her spiller han revolvermannen tittelkarakteren på interessant vis som gjør at vi knyttes til rollefiguren. Filmen følger også alle westernfilmens mange sjangerkonvensjoner. Det blir også litt spenning i filmen, selv om vi skjønner veldig raskt hvor dette bærer hen. Og selv om dette ikke er blant de aller største filmene, gjør dette ‘Hondo’ til en bra severdig film om du elsker western. Jeg ruller en finfin firer på terningen.