Liker hvordan filmen tar seg god tid på å sette oss inn i tiden og samfunnet Edvard Munch levde i. Vi får mye informasjon om samfunnet i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Det gjør at du lærer mye iløpet av filmen, og all lærdommen blir servert på en interessant måte. Filmen er med andre ord en gullgruve om man har interesse av hvordan Norge har vært for godt over 100 år siden. Det var et helt annet samfunn den gangen med lovlig prostitusjon tilpasset middelklassen og ingen lov mot barnearbeid på fabrikkene. Barna jobber like lenge hver dag som de voksne i straffearbeid, og barnearbeid utgjør ⅓ av industriens arbeidskraft i Kristiania.

Alt begynner i Kristiania i 1884. Kristiania kan ellers by på ølhaller, kafeer og diverse tivolier, men har ingen opera, ballett eller kunstakademi. Av 135 000 innbyggere i Kristiania er borgerskapet den herskende klasse, som består av konservative protestanter. Edvard Munch vokste opp i en borgerlig familie. Munch-familien flyttet fra det ene overfylte huset til det andre i Kristianias fattigstrøk. Munchs mor døde av tuberkulose i 1868. Edvard Begynte å male i 1879. De første årene hadde han malt et dusin bilder. For det meste landskapsbilder og familieportretter. I ungdomsårene holdt han til i en gruppe med radikale forfattere, kunstnere og studenter samlet seg ofte for å protestere mot den eksisterende orden. Deres talsmann var forfatteren og anarkisten Hans Jæger. Jæger ønsker å erstatte den borgerlige moral med et system basert på kjærlighet og viktige følelser.

Vi får beskrevet både Munchs kunstneriske virke og livet hans ellers med kjærester, familieforhold og hans psyke. Vi får også oppleve hans familieballast som kommer fra et veldig kristent hjem med mye sykdom og død i familien. Munch var en meget begavet maler. Han er dog mer interessert i lys og skygger enn å beskrive sosiale forhold i samfunnet. Munch var en tidlig representant av ekspresjonismen, som mange i hans samtid så på som vrøvl. Munch fikk nemlig ikke den store anerkjennelsen av sine medkunstnere og kritikere i Norge. Mange mener i den første tiden at Munchs bilder har for mye galskap i seg og at de ikke er laget for folk flest skal underholdes av dem. Vi får se at Munch blir sett på som en futuristisk kunster som ikke blir like verdsatt av sin samtid. Derfor tar det relativt lang tid før Munchs karriere virkelig tar av, men når karrieren tar av i Tyskland, blir Munch ansett som en solid kunstner, og er i dag den eneste norske maleren med ubestridt verdensberømmelse.

Jeg er veldig lite interessert i billedkunst, men denne filmen fascinerte meg og fikk meg til å skjønne Munch som en ambisiøs kunstner. Filmen har britisk regissør, men alle replikker i filmen foregår på norsk. Regissør Peter Watkins sydd sammen filmen på kunstnerisk vis. Filmen er formet som en dokumentar, men med dramatisert materiale i tillegg til å inneholde de fleste av Munchs mange malerier. Digger hvordan filmen er presentert på i en blanding mellom en observasjon, kommentarer oppå bildet og spørsmål rettet direkte til Munch som han svarer på. Filmen vever også inn elementer av verdenshistorien fra samme periode som Munch levde. Skuespillet i filmen er svært solid og samtidig naturlig og uanstrengt. Før filmen får vi vite at alle Edvards ord, dialoger og kommentarer er direkte hentet fra dagbøkene til Edvard Munch. Dette skaper en veldig autentisk tone i filmen.

Konklusjon
Jeg hadde hørt gjetord om filmen på forhånd i en rekke filmkretser som betegnet filmen som en av de beste norske filmene gjennom tidene. Men til tross for at jeg hadde høye forventninger, så innfridde filmen. Dette var en super og informativ film som skildrer livet til Munch på godt og ondt. Filmen er også veldig vågal for sin tid og beskriver kunstneren og kunsterlivet slik det kan ha vært på ekte uten å legge filter på ting. Alt blir formildet på nærmest mesterlig vis, på en veldig kunstnerisk og verdig måte å skildre tidenes største maler fra Norge. I min bok er det bare småting som trekker filmen fra øverste karakter. I min bok var dette en film som gav meg mye å se på flere plan. Med andre ord: Om du bare skal se en kunstnerfilm, så er dette en film å prioritere, fordi dette er solide saker i tillegg til å gi deg mye fakta om tiden kunstneren levde i.

Terningkast 5+