Vi møter igjen radarparet Chon Wang (Jackie Chan) og Roy O'Bannon. Denne gangen finner de veien til London. De skal forsøke å ta hevn på kineseren som myrdet Chons far. På sitt opphold i London setter de hele byen på hodet og får oppleve alt fra å henge i viseren på Big Ben til å besøke Madame Tussaud og Covent Garden. Vi møter også Chons søster Lin, som også planlegger en reise til London etter at hun mener å ha avslørt en verdensomspennende konspirasjon mot den engelske kongefamilien. Sammen danner de en trio som også får hjelp av en hyggelig Scotland Yard-konstabel og en gategutt. De jobber mot et felles mål å felle morderen til Chons far og redde både det kinesiske keiserdømmet fra fall og det britiske kongehuset fra å ende i en gal Lords hender...

Andre omgang er omtrent en kopi av første film (Shanghai Noon), bare med mye mindre å spille på i alle ledd. Selv stjernene er mindre. Denne gangen er handlingen lagt til London og historien sneier innom nesten alle de store turistattraksjonene som Big Ben, Madam Tussauds og Buckingham Palace. Vi får også treffe alle de store kjente britiske personligheter fra 1880-åras England. Det er ikke mye USA-vennlig western over dette som i forrige film. Dette minner heller mer om alt fra klassiske Hollywoodfigurer som Helan og Halvan til italienske actionstjerner som Bud Spencer og Terence Hill.

Jackie Chan er fremdeles den som underholder mest i denne filmen også, men det er ingenting nytt i andre omgang fra ham. Chan gjør med andre ord en film på rein rutine. Vel er slåssingen hans litt småkul til tider, men det hele blir litt for svakt til å virkelig glimre og er mer slapstickhumor alla Chaplin, enn kampsport i det meste av koreografien. Owen Wilson var faktisk ganske moro i første film, men her stanger han raskt hodet i veggen og har ikke like mye krutt og snert i replikkene sine. Det gjør at han reduseres til en landingsbøye som ikke har så mye å fare med i filmen.

Regien er ved David Dobkin, som er best kjent for ‘Wedding Crashers’, også med Owen Wilson i hovedrollen. Men der ‘Wedding Crashers’ fremstår som veldig vellykket, er ‘Shanghai Knights’ mer A4. ‘Shanghai Knights’ er dog grei på det tekniske, men mangler litt driv og bedre komiske vitser og poenger. Men de som likte første film, kjenner i alle fall rollefigurene, og typen humor som blir servert. Denne andre filmen er ganske lik som den første, bare litt blassere hele veien. Synes at 1880-tallets London blir også litt grått, trist og kjedelig som bakgrunn.

Konklusjon
Oppfølgeren av ‘Shanghai Noon’ er ikke fullt så suksessfull. Likevel er dette i mine øyne en en helt grei film å se. Men den er nok dessverre noen hakk unna inntrykket i første film. For det første holder de fleste humorpoengene og vitsene ikke helt mål. Det mest blir litt for plump i denne oppfølgeren. Filmen har sine øyeblikk der jeg ler litt, men det blir lengre mellom smilene og latteren i oppfølgeren enn den mye mer underholdene første omgang. Med andre ord får du en greit severdig action-komedie, men som ikke 'trøkker' helt til.