Etter at 12 store utenomjordiske farkoster lander rundt omkring på Jorda, henter myndighetene i USA, med Oberst Weber (Forest Whitaker) i spissen, inn et team bestående av matematikeren Ian Donnelly (Jeremy Renner) og språkeksperten Louise Banks (Amy Adams), for å bistå dem. Romvesnene har slått seg ned på prærien i Montana i et svevende objekt. De forsøker å kommunisere med jordboerne, men ingen skjønner hva de prøver å uttrykke. Louise forsøker i hovedsak å finne ut om de er fredelig eller ikke. Det blir noen intensive dager, fordi hun har kort tid på seg til å forstå hva romvesnene vil med oss...

Det første som slår meg med Arrival som film er at den både er en smart og visuelt tiltrekkende pakke. Filmen blir en veldig behagelig og fin filmopplevelse i sterk kontrast til de store blockbusterne som Hollywood pumper ut i disse tider med heseblesende action. Dette er med andre ord motstykket til filmer med lignende scenarioer alla Roland Emmerichs Independence Day som var mer actionpreget med et effektkjør uten like for sin tid.

Jeg liker at Arrival tar seg god tid og du får tid til å tenke litt underveis. Filmen er nærmest som et mesterverk å regne og vi blir tatt med på litt av en reise der vi blir kjent med hovedrollefiguren Louise Banks som får i oppgave å kommunisere med romvesen. Arrival er bra kunstnerisk satt sammen og mellom slagene med kommunikasjon med romvesene, får vi noe som jeg i begynnelsen tolker som Louises minner, men etterhvert får en annen betydning i historien.

Filmens manus er skrevet av Eric Heisserer og er basert på Ted Chiangs novelle ‘Story of Your Life’ fra 1998. Underveis i filmen stiller en seg mange spørsmål som: Hvorfor er romvesenene der? Hvem er de? Hvor kommer de fra? Liker veldig godt hvordan Louise hele veien forsøker å forstå romvesene og for all del vil unngå konflikt med dem. Etterhvert lærer de hverandres språk og Louise blir en sentral brikke for å bevare verdensfreden og å få romvesenes tillit. Vi får se at filmen forsøker å vise folks tilnærminger til det ukjente. Noen forsøker å forstå det ukjente, imens andre velger å bruke frykten som våpen.

Regien er herlig levert av Denis Villeneuve, som må sies å være en av de største nye superregissørene de siste årene. Han har før dette levert flotte og særpregede filmer som blant annet ‘Prisoners’ og ‘Sicario’, og kom med ‘Blade Runner 2049’ i 2017. Med så mange gode filmer på samvittigheten er det lov å ha forventninger. Og det er først og fremst det visuelle inntrykket i filmene som gjør Villeneuve så særpreget. Hans filmer er direkte vakre og usedvanlig gjennomtenkte i alt det filmtekniske. Nå var ‘Blade Runner 2049’ en større filmopplevelse enn ‘Arrival’, men likevel er ‘Arrival’ blant det ypperste og mest særegne som er blitt laget på sci-fi-fronten på lenge.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film du bør se om du liker nyere og eldre sci-fi. Det med å kommunisere med romvesen er ikke særlig nytt på film, men liker den originale innfallsvinkelen som denne filmen gir oss. Filmen får meg til å undres mye underveis over hva som foregår og hvorfor. Fikk også en ahaopplevelse på slutten av filmen som jeg ikke skal avsløre i anmeldelsen. Alt henger med andre ord nøye sammen i dette verket. Musikken er også særegent levert med en masse utenomjordiske lyder med i den totalen ‘lyd og musikk’-pakken levert av islandske Jóhann Jóhannsson. Romskipene og romvesnene ser kule og annerledes ut enn det jeg har sett fra før i sci-fi-film. Skuespillet er også svært solid, særlig av Amy Adams i hovedrollen. Hun leverer virkelig varene og loser oss trygt igjennom filmen. Alt dette og mye mer gjør dette til en stødig film og en stor filmopplevelse i rolige drag.