---

Ingress:

Tenåringen Charley Webster (William Ragsdale) elsker å se skrekkfilmer om natten. En natt flytter det inn en ny familie i nabohuset. Etter å ha snoket litt på den nye naboen, blir Charley mer og mer overbevist om at de nye naboene faktisk er vampyrer. Han kan ikke gå til politiet fordi de vil ikke tro ham, men han søker råd hos Peter Vincent (Roddy McDowall), som er programleder i et skrekkfylt TV-program. Det er bare det at Vincent ikke tror at vampyrer eksisterer, men han blir med på oppdraget fordi Charley har penger å friste med. Sammen med Vincent, kjæresten til Charley og en venn, begynner de å etterforske naboen og kommer på en rekke besøk. Men det viser seg at naboen er mer utspekulert enn de trodde på forhånd, og snart blir det alt dødelig alvor...

Anmeldelse:

Filmen begynner med et bilde av månen og i bakgrunnen hører vi et skrekkfylt ulvehyl. Deretter lusker kameraet rundt et hus og vi hører en rar samtale som viser seg å stamme fra en film på TV. Ved siden av TV-en ligger et par å kliner. Utenfor huset begynner skremmende ting å skje. Noen av naboene bærer en kiste og viser seg å ha hoggtenner. Charlie legger to og to sammen og tror naboen er en vampyr. Stemningen blir raskt dårlig mellom Charlie og naboen. Charlie får med seg en vampyrjeger som ikke tror på vampyrer for å stoppe naboen.

Regissør Tom Holland er en erfaren mann innenfor skrekkfilm og har laget andre filmer som Child's Play og Thinner. ‘Fright Night’ er en grei film å se på Halloween. Du får litt av Halloween-følelsen med skumle filmer på TV og samt skremmende handling. Filmen fungerer som en litt b-filmpreget grøsser som det kom mange av på 1980-tallet. Dette er en god gammeldags skrekkfilm. Selve historien i filmen er ganske typisk, men heldigvis er gjennomføringen bedre enn filmens manus. Effektene er ganske praktiske. Du får en del sminkeeffekter i løpet av filmen. Vampyrene har mer å gå på i sminken og du ser at mye ser litt fake ut. Det er også litt spesielt med veldig uryddige tenner på vampyrene.

På mange måter er denne filmen litt å sammenligne med ‘The Lost Boys’, som også er en spesiell vampyrfilm. Men ‘Fright Night’ når ikke helt opp mot ‘The Lost Boys’ i mine øyne som vampyrfilm. Filmen har likevel en del å fare med for deg som liker skrekkfilmer. Og som ‘The Lost Boys’ er det 1980-tallsfealingen som er noe av det som er med på å prege filmen. Musikken er også her herlig 1980-talls. Det er også hårsveisene. Det blir også noen vampyrerotiske øyeblikk.

Konklusjon
‘Fright Night’ begynner litt søvnig, men slutten er ganske intens. Jo mer vi nærmer oss slutten, jo mer skrekk blir det i filmen. Vi får blant annet en transformasjon fra levende vampyr til bare et simpelt skjelett. Dette kunne veldig lett falt helt igjennom, men heldigvis løftes filmen av alle de kule små detaljene. Det gjør dette til en dugenes skrekkfilm for de som lengter tilbake til 1980-talles tapte tidsalder. Effektene er langt i fra perfekte, men de har en skikkelig sjarme over seg som hører med slike filmer. Dette er en film der du vet hva du får og som underholder stort for de som setter pris på eldre skrekk.