Året er 1971. USA sliter fremdeles som part i Vietnamkrigen. Vi følger en gruppe rekrutter i som skal til treningsleiren "Tigerland". Jim Paxton (Matthew Davis) forventer en krig som er en dans på roser. Miter (Clifton Collins Jr.) ønsker å bevise at han er mann. Cantwell (Tom Guiry) tenker at han er nødt til å ende i krig for landet sitt. Og Wilson (Shea Whigham) ønsker bare å krige. Men Roland Bozz (Colin Farrell) gjør motstand mot lederne i leiren. Han er den fødte lederskikkelsen, men liker ikke å innordne seg i det militære menneskesynet. Han provoserer de overordnede fordi han vil dimitere, men dette får uventede og større konsekvenser for mer enn han selv...

Filmen begynner med at en ung mann forteller noe faren sa til ham: ‘Hæren gjør alle menn til en, men at du aldri kan vite hvilken’. Men han kjente aldri Roland Boss. Det er en stor optimisme før guttene går i krig. Etter 8 ukers treningsleir, sendes de unge mennene til den nest verste stedet, kalt Tigerland. Det blir omtalt som et Vietnam i USA, og skal være så nært krigen som man kan komme, uten å være i krig. Tigerland er en villmark der Bozz, Paxton, Milter, Cantwell, Wilson og de andre blir tvunget inn i uniformer. Dette er deres siste stopp før de skal i krigen.

Colin Farrell viser at han kan spille i denne filmen, og har rollen som opprøreren Roland Boss. Boss er litt av en type som driter i alt og alle, utenom sine medsoldater. Han legger seg ut med alle de overordnede, men er alltid det samlende punktet for gutta i troppen. Filmen stiller spørsmålstegn med det autoritære systemet i det amerikanske militæret. Vi får se den usminkede versjonen av å være soldat i trening. Det blir mye scener fra selve treningen til gutta, men vi blir også med dem på fritiden når de eksempelvis hyrer inn prostituerte.

Filmen er regissert av Joel Schumacher. Schumacher er ingen smågutt innenfor filmbransjen og stå bak en rekke sterke filmer som ‘Falling Down’, ‘Tid for hevn’ og ‘The Lost Boys’. Dette er ikke en veldig typisk krigsfilm, da filmen skildrer trening og ikke krig direkte. Alt er lagt opp som et realt drama. Filmen begynner litt rolig, men tar seg raskt opp. Vi får se hvor tøft det er mentalt sett å være soldat. For noen blir selv treningen for tøff. Filmen skildrer også det gode kameratskapet i gruppen. Men til tross for dette er ikke filmen fullt så sterk som jeg hadde trodd på forhånd. Filmen er også veldig kort til krigsfilm å være. ‘Tigerland’ er også filmet med håndholdt kamera i en kornete dokumentarisk stil som skal etterape tiden den skal portrettere.

Konklusjon
Jeg liker krigsfilmer, men dette var ikke helt en innertier hos meg. I mine øyne kunne filmen vært mer engasjerende, men likevel har dette sine øyeblikk og også pluss for at filmen virker veldig realistisk. Det er dog kult å se hvordan denne filmen er blitt formet uten det største budsjettet i ryggen. Skuespillet er solid over hele rekken og det gjør dette til en ‘dugenes’ film med gode karakterskildringer. I første omgang er det gutta og jentene som har vært i militæret som nok vil like filmen aller best, jeg likte filmen jeg også, men synes den hadde mer å gå på mot de største krigsfilmklassikerne.