( - )

Filmen begynner med en scene i en bensinstasjon. Jackson Davis Hammond har det fint inntil to politimenn kommer inn i sjappa. Bak kassen står en lettere tilbakestående fyr, og han bruker veldig lang tid på å gi tilbake penger til Hammond. Imens får de to politimennene en melding om en sølvgrå stjålet bil. De finner ut at bilen står på parkeringsplassen utenfor og lurer på om det er Jacksons bil. Jackson blir nervøs og kidnapper en dame i butikken og truer henne med en pistol. Han kommer seg unna i hennes bil sammen med henne. Det starter litt av en jakt på Jackson.

Det blir mye action i filmen. Først i form av en biljakt iført av en rød BMW med en politibil like bak med en reporter med kamera i baksetet. Det blir mye rask klipping mellom mange kameravinkler og mye vingling med kameraet. Dette gir følelsen av stor hastighet, men virker også litt rotete formidlet. Etterhvert blir det ganske livlig i bilen med Jackson og rikmannsdatteren når de spiller ‘Marcho men’ på anlegget og synger og danser med.

Jeg hadde håpet at dette skulle bli en film alle Speed eller lignende, men det er dette virkelig ikke. Likevel forsøker filmen å servere oss et satirisk blikk på informasjonssamfunnet, der media bare er interessert i menneskeskjebner så lenge det kan selges som underholdning. VI får også se at media går veldig langt i denne filmen og står klar rundt hver sving med reporter og kamera og følger spent med.

Skuespillet i filmen er også ganske dårlig. Alle skuespillerne overdriver så sykt i sine roller som om dette skulle være en tullekomedie. Med andre ord blir dette veldig krampaktig. Og særlig med rollefigurer som fillerister hverandre. Særlig merker vi at det blir ampert mellom politisjefen og superrike mannen i samme liga som Donald Trump som har fått kidnappet datteren sin. Vi blir også med elleville journalister og hillbillyer som tar loven i egne hender.

Selve plottet i filmen er heller ikke stort å skryte over og er like enkel som tittelen. Slutten er også ganske vill og er kanskje det beste med filmen selv om alt virker som reint sjøsprøyt. Charlie Sheen er et passe grei stjerne i front, men etter å ha sett ham i Hot Shot’s klarer jeg aldri å ta ham særlig seriøst. Han er ikke en veldig solid skuespiller heller. Hans motspiller er Kristy Swanson, som bare er heit nok, men langt i fra Oscarmateriale.

Konklusjon
Filmen er helt ok å se, men ikke så mye mer enn det. Jeg ruller en veldig forsiktig treer for en film veldig midt på treet. Filmen har sine øyeblikk, men blir holdt nede av overivrige skuespillere og alt for tøysete action. Det gjør at filmen aldri blir i nærheten av spennende eller troverdig på noe punkt. Også kjærlighetsforholdet mellom Jackson og den kidnappede er heller ikke noe å skryte av eller tro på.