En ung kvinne, Casey, må kjempe for livet mens hun sakte blir besatt av en dybbuk. Dybbuken ønsker å bruke hennes død som en inngang til en fysisk tilværelse. Som en siste utvei må hun søke hjelp hos en rabbiner.

Skrekksjangeren er, i tillegg til science fiction, min favorittsjanger. Derfor blir jeg litt kresen på skrekkfilmer og er på evig jakt etter de ukjente grøsserperlene. Da jeg kom over The Unborn på Netflix sent i går kveld, og så at Gary Oldman hadde en av hovedrollene, så pirret det nysgjerrigheten litt.

Men snakk om å bli skuffa. Hele filmen er en eneste stor klisjè - et veldig gjennomsnittlig og forutsigbart “teen drama”. Man burde kanskje ha luktet lunta når Michael Bay er produsent.

David S. Goyer står både for manus og for regien. Det er nesten litt merkelig når Goyer ellers er kjent for å ha bidratt til å skrive manuset til filmer som Batman Begins, The Dark Knight og Dark City. Med The Unborn, så må David rett og slett ha hatt en dårlig dag på jobben. En dybbuk har sitt utspring i jødisk mytologi, som kunne vært et fascinerende utgangspunkt til filmen. Men det drukner helt i flaue floskler, fjortisdrama og alle triksene fra boka “Din Guide til Forutsigbare Grøss”.

Rollelista blir også fryktelig anonym. Det eneste lyspunktet er nevnte Gary Oldman som Rabbi Sendak, som spiller bra, til tross for at det blir litt tydelig at Oldman lar dette gå på ren rutine. De øvrige skuespillerne Odette Annable, Cam Gigandet, Meagan Good og selveste Idris Elba med flere setter ikke akkurat spor etter seg med denne filmen. Kanskje ikke så rart heller, når man har et veldig middelmådig manus å jobbe med også.

David S. Goyer står, som sagt, også for regien. Den røde tråden - i form av middelmådighet - fortsetter også her. Goyer har tidligere regissert Blade: Trinity, og man kunne forventet litt mer spenning og nerve. Men det blir bare kleint og forutsigbart - selv “jumpscare”-scenene ser man komme på mils avstand.

Noen få spesialeffekter finnes det i filmen - og her ser man klart Michael Bays forkjærlighet for CGI. Det er riktignok god CGI, men samtidig er det også veldig tydelig at det er CGI.

Jeg triller en treer på terningen for The Unborn - eller rettere sagt, jeg triller en treer på terningen for Gary Oldman, for han er omtrent det eneste som trekker opp snittet her. Dette er en veldig typisk film hvor det finnes drøssevis av, og bare med noen få variasjoner i historien, så er de bortimot helt like.

Finnes på Netflix hvis du trenger litt tidsfordriv, men den duger til verken mer eller mindre enn det.