---

Terningkast:


Ingress:

Filmen åpner med å presentere tiden. Det førkristne Romerriket fra 37 etter Kristus til 41 etter Kristus. Deretter siterer filmen et bibelvers fra Markus 8:36: ‘Og hva hjelper det et menneske, hvis det vinner hele verden, men mister sin sjel?’. Gaius, bedre kjent som Caligula, ble født ved verdens daggry og han forventer å leve til siste stjerne faller. Han mener selv han er Gud. Hans selvopptatthet blir også noe av grunnen til fallet hans også.

Anmeldelse:

Selve filmen startes med en gjeng med sauer som kommer mot oss med en gjeter tassende bak. De går forbi et forelsket par i toga som leker med hverandre. De løper etter hverandre så en pupp faller ut, før de tilslutt omfavner hverandre. Scenen er meget vakkert skildret, men om du er varsom på nakenhet, er det bare å skippe denne filmen med det første, fordi dette viser alt du kan tenke deg og noe til.

Alt begynner med faren til Caligula, Tiberius, som keiser. Vi får se en falmende eldre keiser med sår i ansiktet og ellers en ynkelig skikkelse. Da er hans sønn Caligula mer livaktig. Tiberius ville ikke bli Keiser, men han måtte. Han ønsket heller et privatliv. Han beskriver seg som en sann moralist. Likevel får vi se hvordan keiserfamilien behandler hverandre. Det vil si at de tilbyr hverandre giftbegre og lignende for å utrangere hvem som selv vil sitte på tronen.

Vi får i tillegg se at senatet også er keiserens verste fiende. Keiseren tar for seg av alt han ønsker. Hans ord er lov og det får vi se blir på både godt og ondt, men mest vondt. Filmen har litt treg start. Det tar hele 44 minutter før Caligula blir keiser selv, og det på en spesiell måte som ikke involverer en naturlig død. Caligula er en nysgjerrig mann som er opptatt av alt rundt ham. Han er opptatt av gudene, men kanskje mest om sitt eget ved og vel.

Caligula er svært dobbeltmoraløs. Det ene øyeblikket får han en høyt rangert romer som var hans beste venn til å drepe for seg, og i det neste peker han ham ut som syndebukk for det samme mordet. Caligula er for høy på seg selv og blir kåt på sitt eget speilbilde og ligger med sin søster. Caligula ser på ærlige og lojale menn som dårlige romere. Derfor stevner han dem som forrædere og torturerer dem. Det blir derfor vanskelig å finne noen å identifisere seg med gjennom filmen, da alt er så vilt og voldsomt fremstilt. Det gjør dette til en spesiell affære, og jeg ble ikke særlig lei meg når Caligula blir drept på slutten. Dette er heller ikke en spoiler, fordi det forventer gjennom filmen og alt legger opp til at det skal skje.

Jeg følte med selvsagt så harcore at jeg så den uklippede versjonen av filmen på 156 minutter. Men visste ikke hva jeg gikk til, for jeg visste fint lite om filmen på forhånd. Jeg ble tatt på sengen fra første stund. Dette er den mest voldsomme filmen jeg har sett til nå på flere plan, og jeg har sett mye rart. Jeg har dog ikke sett Lars von Triers ‘Nymphomaniac’, men kan tenke meg at dette er noe von Trier også kunne funnet på å lage om han fikk lov. Her får vi i alle fall regissørene Tinto Brass og Bob Gucciones skitne fantasi festet til lerretet på en måte som få selv i fremtidens filmer vil gjøre det.

Dette er som å se en kultivert film med mange syke sexscener og orgier som beskrives på en måte som er mer typisk pornofilm enn en spillefilm, men slike scener passerer for det meste bare som glimt innimellom, selv om det dog er mange av dem og noen litt for lange scener mellom slagene. Vi får også se en del nakne personer med misdannelser og en rekke nakne slaver. Også voldsskildringene er svært grove. Vi får blant annet se hvordan en romersk vakt blir fylt med vin før han blir stukket i magen så blodet flyter over alt. Og mens blodet flyter, blir keiseren bedt om å signere dokumenter som om ingenting hadde skjedd. Torturmetodene er voldsomme og alle slavene lever kun for å behage overklassen. Vi får se noen torturmaskiner som også får ting i filmer som Hellraiser til å se ut som en barnefilm i forhold. Men voldscenene er dog langt ferre enn sexscenene, og det overrasker meg litt.

Dette virker å være en storproduksjon på mange plan. Den kostet hele 17,5 millioner dollar, som var mye penger i 1979, da dette ble laget. Det skorter ikke på statister, kostymer eller scenografi. Estetikken i filmen er bra gjennomført, selv om det blir litt overdådig teaterpreg over dette til tider. Filmen har et tidvis greit fotoarbeid, men noe blir for statisk til tider. Det blir mye zoom inn og ut. Alt begynner med mye sexscener, før filmen kommer skikkelig igang. Men etter det roer filmen seg noe ned på den fronten og handlingen tar mer over. Men man vet aldri når neste sexscene dukker opp.

Skuespillerne gjør en solid jobb og det gjør at filmen lykkes på den fronten for å få dette til å bli så sykt og småkvalmt som dette. Malcolm McDowell er passe psyko i rolletolkningen sin. Dette minner også litt om hans rolle i Stanley Kubricks ‘A Clockwork Orange’ fra 1971. Peter O'Toole spiller solid som den gamle keiseren Tiberius. Også Helen Mirren dukker opp i en liten rolle. Man kan nesten lure på hvorfor så mange store navn dukker opp i en film som dette. Svaret ligger i at de ikke visste hva de gikk til.

Filmen skildrer et noenlunde kjent stykke historie. Alt virker bra historisk korrekt, og det er ikke utenkelig at mange av tingene som filmen velger å sette fokus på kan ha foregått på en lignende måte under Caligulas tid. Jeg er dog ikke så opptatt av hva som trekkes frem, men heller hvordan det hele er skildret. Det er noe rart at en historie som viser Romas mest grusomme keiser gjennom tidene, velger å fokusere på så mye utenom det keiseren gjør selv. Vel er Caligula grusom i filmen, men det han gjør drukner totalt i alt som skjer mellom slagene. Her får du samleier der alt vises. Mye er med andre ord skildret på en helt annen måte enn vi er vant med i ‘vanlige’ kunstneriske spillefilmer.

Jeg må si jeg satte meg ned med friskt mot, men filmen har ikke det største drivet. Den er dog vellaget i alle ledd. Det gjør dette til en film du ikke glemmer så lett. Kanskje mest fordi den provoserer. I mine øyne hadde ikke filmen hatt behov alle disse sexscenene. De er ofte med på å distrahere for det som skjer snarere enn å underholde. Men dette er regissørens valg og det fungerer dog i filmen når man først blir vant til alle de nakne kroppene og all den voldsomme volden. Men det er mer sex enn vold.

Konklusjon
Jeg likte deler av filmen, men føler denne filmen mangler noe. Det blir innimellom for lange sexbeskrivelser som ikke gir så mye tilbake til filmen. Jeg er mer for moderathet av slike virkemidler. Man kan godt ha litt av det, men da skal det være for å gjøre et poeng i filmen, men dette ble litt i meste laget. Synes med andre ord at mange av disse scenene kunne vært fortalt kortere og kanskje ikke fullt så grovt. Det er ofte like greit å la noe av det vi ser være opp til betrakteren å forme sine egne bilder i hodet, slik som eksempelvis i filmer som i Tobe Hobers Motorsagmassakren fra 1974 er et prakteksempel på, bare at der er det voldscenene og ikke sexscener som skildres på dette viset.

De beste regissørene serverer oss alt i passe mengder, dette blir som en monsterfilm der jeg går lei monsteret, og det gjør at jeg faktisk kjeder meg litt i disse aktene med for mye av det ‘gode’. Men filmen klarte da i alle fall og sjokkere meg, så den gjorde da noe riktig, og det er godt gjort fra en film som er laget for over 35 år siden. Men i det store og det hele er dette noe du ikke må se, men du bør se det på eget ansvar. Nå har jeg advart deg!