( - )

Alt begynner med at Passepartout i Jackie Chans skikkelse er ettersøkt av politiet. Ved en tilfeldighet dumper han innom hagen til oppfinneren Phileas Fogg. Han trykker Passepartout til sitt bryst og lar ham være prøvekanin for sine mange oppfinnelser og blir hans assistent på blunket. En dag ankommer de gentelmansklubben som Fogg er medlem av. Der tar imot Fogg imot et veddemål om at han kan dra rundt jorden på presis 80 dager. Om han klarer det så får han en stor pengesum og om han taper blir han utstøtt av gentelmansklubben og må love å ikke finne opp noe nytt lenger. Det bringer ham ut på en vanvittig reise rundt jorden mot klokken...

Dette er en gjeninnspilling av klassikeren fra den klassiske historien til Jules Verne som er blitt filmatisert i 1956 i den mest kjente versjonen til nå. Filmen er ganske lik i rammehistorien som 1956-utgaven, bare en del dårligere laget og langt i fra like påkostet. Det er dog noen forsøk på å skape nye steder og Jackie Chan er filmens actionstjerne og komiske alibi. Filmen har også mer komediepreg enn 1956-versjonen. Du får til og med et humorpoeng der det blir tullet med nordmenn. Filmen har også noen lite imponerende animasjonssekvenser som forsøker å binde filmen sammen.

I hovedrollene finner vi Steve Coogan og Jackie Chan. Men selv om Coogan egentlig spiller hovedrollen, er det Jackie Chan som stjeler mest av showet og han har en mye større rolle enn Passepartout vanligvis har. Det kuleste med denne filmen er dog alle de kjente birollene. Her finner du kjente fjes som Arnold Schwarzenegger, John Cleese, Rob Schneider, Owen Wilson og Sammo Hung Kam-Bo.

Dette er andre gang jeg ser filmen. Var ikke overbegeistret over filmen ved første gjennomsyn heller, men jeg synes filmen var gøyere da jeg var yngre og jeg så den på kino. Den hadde falt noen hakk og var litt traustere enn jeg husket. Filmen er meget anmassende og holder et mye høyere tempo enn 1956-versjonen. Likevel blir dette aldri slik jeg hadde håpet på. Til det blir komedien for typisk, actionen for simpelt korrografert og med alt for dårlige humorpoenger. Jackie Chan har langt bedre filmer enn denne og han får alt for lite tid til kampsport og det som kommer har jeg sett langt bedre i hans bedre Hong Kong-filmer, pluss også noen Hollywoodfilmer.

Filmens regissør er en typisk komedieregissør med klippekort på å regissere Adam Sandler på film. Hans beste film er uten tvil Bryllupssangeren som faktisk er ganske moro. Ellers har han også kjente kinofilmer som ‘Click’ og ‘The Waterboy’ som helt ok filmer om man er fan av Sandlers typiske komikk. Resten er ikke stort å skrive hjem om med Netflixs ‘The Ridiculous 6’ som et skrekkeksempel. I ‘Jorden rundt på 80 dager’ leverer han langt i fra noen storfilm, men en dette er en helt ok film om du er litt over gjennomsnittet fan av typiske komedier. Det er i alle fall nok spøker, men det blir for mye simpel humor i alt fra billig slapstick til annen visuell humor og småpoenger.

Konklusjon
Klassikeren fra 1956 hadde mer å komme med enn dette, selv om klassikeren er noe langsom etter dagens standard. 2004-filmen er en god del raskere i gjennomførelsen, men langt i fra like klassisk og vellaget. Denne filmen har dog sine øyeblikk som gjør den noe småmorsom, selv om filmen føles noen lang med sine rundt to timer lange spilletid. Slutten er også litt vel typisk, enkel og luftig. I mine øyne var dette en unødvendig remake, til det er dette alt for tannløst og grunt skildret. Jeg ruller med andre ord en forsiktig treer på terningen for en film som overdriver for mye og med en litt for simpel komiregi til at jeg klarer å ta komedien på alvor. Vi får dog se litt av verden, men ikke på like flott måte som i 1956-versjonen. Med andre ord er dette kun ment som tidsfordriv om du har sett det meste annet innenfor sjangeren.