---

Ingress:

Alt begynner i Gainesville i Georgia i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Der holder noen soldater på å frakte en gullbeholdning da en mann stopper dem i øsende regn langs veien. Han spør frekt og freidig om de kan gi ham gullet, men det vil de ikke. Da drar han opp to maskinpistoler med lasersikte på og skyter alle soldatene på stedet, før de får sagt ‘kake’. Dette er en av skurkene i filmen.

Anmeldelse:

I Washington, D.C. i 1994, får vi innsyn i et møte i senatets tilsynskomite for hemmelige operasjoner. De diskuterer tidsreiser. I 2004 er tidsreiser blitt virkelighet. Med det er det mulig å endre historien, og derfor ønsker krefter å forby slike tidsreiser. Men noen bryter loven, og Max Walker (Jean-Claude Van Damme), som jobber for TEC (Time Enforcement Commision), blir sendt for å jakte på en korrupt senator og hans tidsskurker...

Jeg har elsket tidsreisefilmer siden jeg så Terminator. Siden har slike filmer fascinert meg. Derfor levde jeg i håpet om at denne filmen skulle overraske meg, men det gjorde den dessverre ikke. Det er nemlig ikke noe spesielt over filmen. Som vanlig går det kun an å reise bakover i tid med tidsreiser. Jeg fikk ikke godfølelsen med en gang og filmen er litt treg igang, men har noen øyeblikk innimellom der den glimter litt til med passe typisk b-film-action. Vi får til og med noen elskovsscener der vi får se en pupp og litt naken hud.

Jeg var også en som likte kampsportfilmer i min ungdom og da var Van Damme en av de store gutta. Vi får tidlig i filmen se Van Dammes kick som han er så kjent for. Det gjør at jeg jubler litt inni meg, men det varer ikke så lenge før filmen roes ned igjen. Vi får også se Van Dammes i spagaten også. Vi får også se Van Damme slåss i bar overkropp med kniver mot en asiatisk mann i en mørk leilighet. Da får han først bank, men slår heldigvis tilbake. Vi får også se at Van damme møter seg selv i døren, slik vi også har sett i en rekke andre tidsreisefilmer.

Timecop hadde 100 millioner dollar i fortjeneste, og er den mest økonomisk vellykkede filmen til Van Damme i hans filmkarriere. Men det er lite som vitner om at dette er kvalitet av den grunn. Som sci-fi-filme er ikke dette stort å skryte av. Historien og plottet er svært tynt og har lite rom for overraskelser. Det blir mye snakk og lite handling i filmen. Vi vet litt for raskt hva dette dreier seg om og hvordan dette vil utspille seg. Det blir også litt våpenaction også i filmen. Effektene er helt ok i filmen. Blant annet får vi se en mann som får frosset hånden sin og sparket den av så den knuser i mange biter. Selve tidsmaskineffektene er dog litt dårlige dataeffekter for sin tid, men fungerer helt ok. Liker fremtidsbilene i 2004. De ser ut som plastbelagte kassebiler.

Konklusjon
Jeg hadde håpet om at dette kunne være en joker, men jeg likte ikke filmen like godt som jeg håpet på. Dette var hverken fugl eller fisk for meg. Enkelte scener er bra og trekker opp, men så inneholder også filmen en del mindre engasjerende scener også. Historien i filmen kommer nemlig i andre rekke og dette føles som mye jeg har sett før. Bosskampen mot slutten blir også noe å bryne seg på for Van Damme og selve slutten er helt greit utformet. Men dessverre føler jeg tiden har løpt fra denne filmen. Den har noe sjarme fremdeles i måten filmen presenteres på og med en Jean-Claude Van Damme i temmelig god kampform, selv om ikke slåssingen er topp koreografert. Men om du liker typiske b-filmer er dette helt grei skuring.