( - )

Vi befinner oss i USA på 1930-tallet i voldens tidsalder med mafiaen som styrer. ‘Battle Creek Brawl’ er en årlig illegal kampturnering der alt er lov. Der møtes alle slags kampsportkarer. Filmen åpner med to store hvite menn som slåss med bare nevene med et folkehav rundt dem som heier og ser på. Det store skallede muskelberget Billy Kiss blir vinneren. Det gir ham en billett til turneringen ‘Battle Creek Brawl’. Alle gangsterbosser har sin egen priskjempe.

I neste scene ser vi hovedpersonen Jerry Kwan i Jackie Chans skikkelse. klatre opp en høy stolpe, balansere litt i høyden, før han kaster seg ut for å gripe noen stålstengere som holder konstruksjonen sammen. Jeg ser jo at han heller ikke har noe sikring, og det gjør meg litt bekymret der jeg sitter på kanten av stolen. Imens han trener magemusklene litt i høyden, sitter kjæresten i bilen under å venter på ham.

Dette er en klassisk kampsportaction-film. Alt handler selvsagt i bunn og grunn om en turnering, som vår venn skal delta i, som det ofte gjør. Men veien frem til turneringen er bedre enn de fleste andre lignende filmer, med mye mer varierte kamper på veien til turneringen. Her slåss Jackie Chans rollefigur for sin posisjon på gaten og det er han god på. Og med det får han til slutt en plass i turneringen alle snakker om i Texas, selv om dette blir motvillig fra Jerry Kwans side, da han er kun med fordi kjæresten er blitt bortført og turneringen er eneste måte å redde henne på.

Robert Clouse er samme regissør som gav oss superhitten ‘Enter The Dragon’, med Bruce Lee fra 1973. Også den filmen var Jackie Chan, men i en beskjeden liten rolle. Her er Jackie Chan forfremmet til hovedrollen, og den kler han godt. Det er alltid gøy å se Jackie Chan på film. Jeg synes han har en veldig fin utstråling og gjør mye for å gi folket det de vil ha av kampsportaction. Det blir flere komiske scener som er underholdende skrudd sammen, selv om kampsporten ofte ser litt småklumsete ut i sterk kontrast til de kuleste Jackie Chan-filmene. Dette er med andre ord litt mer rufsete som i samme ånd som Bud Spencer og Terence Hill-filmer, som også har sin sjarme for det rette publikummet.

Dette er Jackie Chans debut i USA og den var tidligere enn jeg trodde, fordi denne filmen er fra 1980. Her får du oppleve mye action i alt fra et hinderløp på rulleskøyteløp i en mørk bakgate med store mengder publikum til den store turneringen. Også thememusikken er passe kul og går hele veien igjen i filmen i en veldig jazzete stil med lystig plystring. Vi får også en typisk bosskamp mot slutten med mere.

Digger det når vi får en kjempemorsom scene der noen mafiafolk angriper Jerry Kwan i Jackie Chans skikkelse, med faren til Jerry som sutrende tilskuer, fordi Jerry hadde lovet sin mor at han ikke skulle slåss mer. Jerry later først som han ikke kan slåss og det skaper en høyst komisk kamp, i Hollywoods forsøk på Jackie Chan-stil. Vi får blant annet se at Jerry trener med med en som kaster tennisballer på seg som han skal komme seg unna. Siden slåss treneren også med ham med en stokk. Da får Jerry juling av den gamle mesteren spilt av Mako.

I turneringen får vi veldig mange store karer fra alle steder rundt i verden og samt lille men raske Jerry i Jackie Chans skikkelse. Men vi vet jo hvordan dette bør ende, men likevel er dette jo litt moro. Dette er en type film som jeg er vant til i barndommen og ungdommen med filmer som Karate Kid, The Best of the Best eller Bloodsport med Van damme. Men til litt forskjell fra de typiske turneringsfilmene er dette en ganske morsom actionkomedie med svært lett tone. Likevel blir det litt alvor når turneringen kommer i gang og det står noe på spill.

Konklusjon
Jeg er veldig fan av Jackie Chan som i mine øyne er en stor entertainer, og til tross for at dette ikke er den beste Jackie Chan-filmen, underholder filmen men bra likevel. Dette er med andre ord grei skuring om man liker kampsport med komisk vri og ellers annen billig action som følger med dette. ‘Battle Creek Brawl’ føles billig men jeg er med på notene, og det til tross for at jeg ikke har et forhold til filmen fra før av. Dette er typisk b-film-action som forsøker sitt beste på å skape både moro og lett action til et hjernedødt avbrekk i hverdagen. Ingen skal i alle fall si at dette er direkte kjedelig. Her får du full rulle hele veien med et høyt tempo.