( - )

Filmen åpner i Shanghai på begynnelsen av 1900-tallet. Vi får se at byen regjeres av japanerne som behandler kineserne dårlig. Hit vender Chen (Bruce Lee) tilbake for å delta i begravelsen av sin elskede læremester fra den mest berømte Kung Fu-skolen. Men da mesteren ikke vises noe respekt, tar Chen skjeen i egen hånd etter å ha blitt trakassert fra en rivaliserende japansk kampskole en gang for mange. Chen er sterk og kvikk som får og utfordrer alle helt alene. Og da Chen finner ut at mesteren hans ble myrdet med gift, venter Chens blodig hevn som få kan stoppe...

Historien begynner med Ho Ying Chas død. Han er kjent for sine seire over russiske toppbrytere og japanske bushido-eksperter. Han ble forgiftet. Men av hvem? Det fins mange teorier om hvem som lå bak. Filmen viser den mest populære versjonen.

Jeg liker at filmen spiller på historien og forklarer hvorfor helten blir så sint. Det er vondt å være offer for en okkupasjonsmakt som ser ned på kineserne på en rasistisk måte. Kineserne liker å dvele med sine kampsportlegender og dette er en film med kampsportlegenden Bruce Lee som gjennom sin rollefigur prøver å hevne kampsportlegenden, Ho Ying Chas død. Vi har lært oss at helter kan utføre hevn om det blir gjort på riktig vis. Og selv om mange er av det diplomatiske vis, løser Bruce Lees rollefigurer alltid problemer med nevene.

Filmen begynner litt dramatisk med mesterens begravelse. Filmen er også lagt opp som en dramafilm, og første kampsportscene kommer ikke før 15 minutter inn i filmen. Det er noe overraskende i en kampsportfilm, men etter det blir det en del kung fu og den jeg liker best er den med Bruce Lee i aksjon. Han har voldsomme muskler og solid teknikk og får kampsporten til å se ut som kunst. Også kamportstjernen Jackie Chan opptrer i flere veldig små roller.

Dette var den første Bruce Lee filmen jeg så, og jeg digget den første gangen. Derfor tenkte jeg å se filmen om igjen for å se hva jeg nå synes. Dette er også den beste Bruce Lee-filmen i mine øyne. Jeg liker den til og med hakket bedre enn Hollywood-filmen ‘Enter the Dragon’. Synes Bruce Lee virker å være en okei skuespiller. Han er god på å vise sinne og selvsikkerhet og har en stor tilstedeværelse på lerretet. Særlig når han bedriver sin kampsport. Jeg blir nesten litt redd ham og hadde ikke likt å møte ham i kamp. Lee overspiller noe mot slutten, men i det store og det hele ser jeg denne filmen for å se hvilken stjerne Bruce Lee var. Kampsporten er også godt koreografert i filmen som viser mange scener med mye kampsport i bildet.

Du får selvsagt en god del overdrevne lydeffekter og noen litt for luftige svev med medfølgende salto, men det er også litt av sjarmen i slike kampsportfilmer. Bruce Lee var også en av de som var med å gjøre kampsportfilmen kjent i verden. Siden har en rekke forsøkt å ta over arven etter Bruce Lee, men jeg føler Jackie Chan er den eneste som har hatt en større stjernestatus enn mesteren selv. Det fordi Bruce Lee hadde en relativt kort filmkarriere før han døde i alt for ung alder, bare 32 år gammel. Likevel er han et talent uten sidestykke på grunn av sin voldsomme kraft og hurtige kampsport uten sidestykke. Det er få om noen som kan kopiere dette selv nå til dags.

Filmens første kampsportscene er svært klassisk vellykket og har blitt gjenskapt og er heftig referert i en rekke filmer. Fotoet er ikke veldig bra, men med en lysende stjerne som Bruce Lee ser alt solid ut. Det blir mange nærbilder av øyne og fjes i tillegg til typiske oversiktsbilder der vi ser ting fra grei avstand med Bruce Lee og hans kampsport i sentrum. Synes noen ganger at zoomingen i bilde er litt amatørmessig gjennomført, det blir mer brukt som en effekt enn å veves skikkelig inn i filmen.

For mange kan filmen bli noe treg, men dette hører også med de fleste filmer fra samme tid. Noe jeg stusser litt over er at filmen dog ikke har så mye kampsport i meg som jeg hadde trodd på forhånd. Det blir veldig mange dramascener i filmen, som ikke akkurat er filmens store styrke. Likevel er dette en bra underholdende film og de kampsportscenene som er virker meget klassisk fremført av Bruce Lee, som oser av styrke, sjarme og kampsportautoritet. Det er derfor jeg velger å kalle dette mer en Bruce Lee film enn en Wei Lo-film, som er mannen bak regien.

Konklusjon
Alt i alt er dette en klassisk kampsportfilm, men ikke helt uten feil. Likevel er filmen verdt å se for å oppleve Bruce Lee i hans beste film i karrièren. Filmen bygger seg sakte men sikkert opp mot det blodige oppgjøret. Imens helten venter på å få svaret for hvorfor hans mester døde, blir det tid til en liten kjærlighetshistorie i tillegg til japanerne som ypper til bråk. I siste del av filmen får du også se Bruce Lee kle seg ut som telefonreparatør i noen komiske scener. Etter dette akselerer filmens action som avsluttes med heftig kul kampsport som vi hungrig har ventet på i det store oppgjøret. Scenene mot slutten der fotoet viser Bruce Lees raske bevegelser gjennom den vestlige motstanderens slørete øyne er filmens kuleste fotoeffekt. Liker også de varierte kampene mot slutten der motstanderne blir større og større utfordring for helten. Slutten er også svært klassisk og passende for en slik film.