( + )

Etter at to høyesterettsdommere blir drept samme kveld, utarbeider jusstudenten, Darby Shaw (Julia Roberts), en rapport med sine konklusjoner basert på offentlig materiale. Denne rapporten blir kalt ‘Pelikanrapporten’. Det viser seg også at hennes gjetninger og konklusjoner er så presise at FBI og Det Hvite Hus begynner å skjelve i buksene. Etter dette blir alle som kjenner til rapporten jaktet på av ukjente mordere. Rapporten forsvinner også fra jordens overflate og etterhvert finner Gray Grantham ut at han har kommet over litt av et scoop når Darby Shaw tar kontakte med ham. Hun er snart den eneste kilden som kan bekrefte rapporten som alle påstår ikke eksisterer...

Jeg har lest en del John Grisham-bøker, og er nettopp ferdig med ‘Pelikanrapporten’ og var spent på om filmatiseringen av boken. Nå er ikke boken blant de beste bøkene til John Grisham, som ofte pleier å ha veldig kule konsepter. Derfor øynet jeg kanskje at filmen kunne bli minst like god som boken, som var den mest søvndyssende av Grishams bøker jeg har lest til nå. Med andre ord er det ikke alle bestselgere som lever opp til forventningene.

Filmen forsøker med å live opp filmen med en rekke thrillerelementer. Vi får blant annet se en rekke folk som følger etter hovedpersonen Darby Shaw, men filmen har aldri helt den nerven som jeg lengter etter. Dette er forsåvidt likt som boken, men jeg hadde sett for meg at filmen kunne være skrudd til enda et hakk mer enn boken som er veldig treg. Men jeg likte da filmen mye bedre enn boken. Det fordi den tok mye kortere tid å komme igjennom og hadde en bedre presentasjon enn boken der jeg slet litt med å holde styr på alle navnene og personene som jakter på hverandre.

Skuespillerne gjør jobben sin, men ikke så mye mer. Julia Roberts er en god skuespiller, selv om de fleste forbinder henne mest med romantiske komedier. Det samme kan sies om Denzel Washington som også har vunnet både Oscarstatuetter og publikumets gunst, men han spiller mest i thrillere. De to Oscarynglingene får ikke allverdens å spille på men fyller plakaten og selger inn filmen på passe greit vis. Begge spiller veldig nedpå og jeg føler ikke de har den største kjemien seg i mellom. Men det er mest Julia Roberts som kjører showet i denne filmen, og hadde det ikke vært for henne hadde nok dette falt helt igjennom. Du finner også kjente fjes i mange av birollene som inkluderer store navn som John Lithgow, Stanley Tucci, Sam Shepard og Anthony Heald.

Historien til filmen har visse likhetstrekk til ‘All The President's Men’ fra 1976 der ting handler om opprullingen av Watergateskandalen. Og tro det eller ei så er regissøren Alan J. Pakula, også den samme som klassikeren fra 1976. Med det trodde jeg at vi kanskje hadde en storfilm i vente, men Pakula treffer langt i fra like godt med denne filmen. Tempoet er dog litt det samme i begge filmene, men innholdet og manuset er langt i fra like vellykket. Det blir for mye dialog og for lite handling i filmen. Filmen er inne på noe riktig i en rekke scener som skytingen og jakten i parkeringshuset, men i det store og det hele blir dette for spedt til å bli den thrilleren du forventer på forhånd.

Konklusjon
Dette er en helt grei film som befinner seg litt mellom treeren og fireren på terningen. Jeg skulle ønske at historien bak filmen hadde vært sterkere. Det hadde vært kulere om det var noe mer mystikk i materialet enn det som er tilfelle. Filmen er også noe for lang. Dette kunne vært forbedret kraftig om det hadde vært noe kuttet ned og hadde fått inn mer driv. Filmen er også gjort litt på samme måte som boken, og det synes jeg var helt greit. Forsto faktisk litt mer av detaljene i boken litt bedre etter å ha sett filmen, så i mine øyne er filmen mer verdt å se enn å lese boken. De beste øyeblikkene fra boken er også bra skildret i filmen selv om ting blir litt annerledes skildret mot slutten. Men alt i alt er det ikke langt mellom bok og film denne gangen.