Filmen begynner med at journalisten, Iris, snakker om kjærlighet. Hennes erfaring er at nesten alt som er skrevet om kjærlighet er sant. Hun har selv ikke opplevd kjærlighet på den måten hun ønsker. Hun tenker på kjærlighet mer enn hun burde. Hun forbløffes stadig av kjærlighetens makt til å endre og forme liv. For noen svinner kjærligheten hen, for andre går kjærlighet tapt, men kjærlighet kan også bli funnet. Du finner også de som faller for folk alene og aldri får gjengjeldt sin kjærlighet. Iris (Kate Winslet) er en av dem...

Hollywood-PR-spesialist, Amanda Woods, (Cameron Diaz) har også mannfolktrøbbel. Og rett før juleferien trenger både Amanda Woods og Iris Simpkins sårt til en forandring. I sin fortvilelse søker de begge på feriemuligheter. På nettet chatter de med hverandre og blir enige om å bytte hus i et par uker. Amanda bor i et stort lukseriøst hus og Iris bor i et lite koselig hus på landet. Begge synes de har gjort et veldig stort varp. De reiser for å komme seg bort fra menn. Likevel blir de ikke alene så lenge i sine nye omgivelser og ferien blir en øyeåpner for kjærligheten…

Filmen byr på litt julestemning når Amanda ankommer det koselige vinterkledde landskapet rundt huset til Iris et stykke utenfor London. Da er det litt mer sommerlig hos Iris i Amandas luksuspalass i Los Angeles. I Los Angeles får Iris et spennende naboskap med 90 år gamle Arthur Abbott (Eli Wallach), som hun hun hjelper over gaten med hans gåstol. Hun får også besøk av den litt fyldige men kjekke filmkomponisten (Jack Black) som stikker innom oftere og oftere. Det blir også litt action på Amanda i London. Hun treffer på Iris superkjekke bror (Jude Law) som har barn og en avdød kone, men er en skikkelig drømmeprins.

Filmen er veldig typisk og rett frem men treffer målgruppen ganske bra. Jeg synes dette dog var litt bak Love Actually både som julefilm og som romantisk komedie. Men selv om filmen spiller på nærmest alle klisjene i boken er filmen heldigvis meget feelgood. Filmskaper Nancy Meyers gjør med andre ord mye riktig. Likevel drar filmen litt mye på til tider. Det kan være okei med overdrivelse i humorens tjeneste, men noen ganger synes jeg denne filmen drar det litt ‘over the top’. Det passer ikke alltid helt inn med den ellers så dramaaktige og seriøse stemningen i filmen. Derfor trekker jeg litt for ting som egentlig ikke passer helt inn. Filmen føles også hakket for lang, men ikke noe problem om du vanligvis omfavner slike romantiske filmer.

Filmen er svært stjernespekket. I front møter vi Oscarvinneren og dramafilmspesialisten Kate Winslet og samt den sjarmfulle Hollywoodynglingen Cameron Diaz. De får besøk av den superkjekke Jude Law, som nok kan smelte et hvert pike og kvinnehjerte med sin søte fremtoning i denne filmen. Komediekongen Jack Black melder seg også på med sitt kule vesen. I andre mindre roller treffer vi store navn som Eli Wallach (The Good, The Bad and The Ugly), Ed Burns (Saving Private Ryan) og Rufus Sewell (Dark City og A Knight's Tale).

Konklusjon
Til tross for litt smårusk er dette en fin ‘folkefilm’ om kjærlighet. Få eller ingen tar skade av å oppleve litt kjærlighet på film å drømme seg bort med i den ellers så grå hverdagen. Liker også vrien på plottet som er en god måte å skape en film rundt. Skuespillet er heller ikke helt topp og dialogen litt vel rett frem, men hvem bryr seg så mye om det i en slik film. Filmen skårer dog høyere på sjarme og romantikk. Og selv om jeg ikke blir slått helt i bakken av denne filmen, liker filmen ganske godt i sin helhet. Jeg ruller derfor en firer på terningen for en film som mange jenter vil elske og noen myke menn vil være med å se. Som julefilm er dette ikke allverdens av stemningsskapende, men noe blir det heldigvis å gripe fatt i underveis med noen julesanger, litt snø og ellers julefeiring.