---

Ingress:

Huckle Buckles barnebarn arver fra bestefaren om han kan drive butikken en jul med overskudd. Juleånden blir da helt borte i New York etter Huckle Buckles bortgang, derfor drar Nissen personlig til New York. Under en ulykke blir julenissen skadet. Hunden hans forsøker å skaffe hjelp, men kommer vekk fra julenissen. Julenissen mister sin magiske halsamulett og mister husken i ulykken. Julenissen kommer så innom Huckle Buckles butikk og det voksne barnebarnet til Huckle Buckle ønsker en butikknisse og synes den gamle mannen er perfekt for det. En slem bestyrer på barnehjemmet passer på en rekke barn inkludert den unge jenta Quin, som tror på julenissen. Julenissens hund forsøker å finne igjen julenissen for å redde julen...

Anmeldelse:

Alt begynner på nordpolen med alvene i full gang med å lage leker. Julenissen inspiserer så verkstedet med sang og musikk. Plutselig kommer det en gave med nordpolekspressen med et medfølgende brev. Huckle Buckle er gått bort og takker Nissen for sitt engasjement i lang og tro tjeneste.

Jeg var i julefilmmodus når jeg satte meg ned med filmen. Det hjelper på nå i desember. De fleste julefilmer er nemlig ikke stort å skryte av. Dette er en barnefilm, som så mange andre julefilmer. Det gjør at du må hente frem barnet i deg for å leve deg inn i filmen. Jeg er ganske barnslig av meg, derfor liker jeg faktisk mange barnefilmer, men dette var ikke helt innertier for meg.

Dette minner litt om julenissen-filmene med Tim Allen, men er ikke fult like morsom og sjarmfull som de beste filmene i den serien. Jeg synes plottet blir noe i overkant komplisert med veldig mange tråder som føles som en dårlig blanding reint manusmessig. Du får også en rekke søte sanger i filmen. Noen blir nesten litt for sukkersøt.

Her får du en rekke elementer sammenvevd i en salig blanding. Det blir alt fra julenissen, reinsdyrene, snakkende hunder, søte barnehjemsbarn, noen speiderunger og en voksen mann som er etterkommer etter den koselige mannen Huckle Buckle som alle likte. Filmen føles derfor litt i ovekant mye i alle retninger. Det blir mye klabb og babb og filmen engasjerer ikke helt like mye som jeg hadde ønsket.

Filmen er litt overemosjonell uten å treffe godt nok til å vekke noe i nærheten av skikkelige følelser i meg. Det blir også noe julestemning i filmen, men dette gir ikke helt julefilmgodfølelsen. Alt føles også veldig tungrodd og bruker alt for lang tid på å komme i gang. Dette kunne med fordel vært kuttet kraftig ned og filmen føles litt for lang, selv om den bare er såvidt over 90 minutter lang.

Konklusjon
I mine øyne var dette ikke noe særlig. Filmen leverer en underholdning som er litt under par i julefilmsjangeren. Det hjalp heller ikke på at jeg så den dubbede versjonen av filmen, selv om dubbingen var greit gjennomført i Disneyånd. Synes denne filmen leverer litt unna det jeg forventer av en Disneyproduksjon. Det blir for mange rollefigurer i blandingen og for åpenbart hva som vil skje til slutt. De beste julefilmene har mer humor, poenger, stemning og tvister underveis, slik at du lar deg lure av filmen. Men dette var litt for enkelt og har ikke det rette engasjementet. Likevel er dette en helt ok film for kjernemålgruppen. Tror ikke barna avslører svakhetene med filmen like godt som de voksne. Selvsagt blir slutten lykkelig, men jeg hadde ønsket meg mer julestemning på veien. Det merkes med andre ord at dette er en typisk rett på video-tittel.