---

Terningkast:


Ingress:

William Harford (Tom Cruise) og Alice Harford (Nicole Kidman) lever i et harmonisk ekteskap på Manhattan i New York og har datteren Helena sammen. De tilhører den øvre middelklassen. William er lege og tjener bra på det. Men mye tyder på at paret drømmer om å utforske det som finnes utenfor ekteskapets rammer med åpenlys flørting med andre i et juleselskap. Disse episodene fører til en krangel om erotiske fantasier. Når kona Alice røyker marihuana, åpner hun seg om sine seksuelle fantasier om en marinesoldat. Det gjør at William hjemsøkes av tanken på at Alice er utro mot ham.

Anmeldelse:

Med det mister William noe av likevekten i forholdet og drar ut på byen i det dampende nattelivet og treffer på en ung dame som han blir med hjem. Kvelden etter møter han studiekameraten Nick som skaffer han et passord til et hemmelig samfunn som dyrker fri seksuell omgang med hverandre. Samfunnet holder fester i et stort gods i utkanten av byen. For å holde på anonymiteten bærer alle medlemmene masker når de samles på hemmelige fester. Men da Williams identitet blir avslørt, settes både hans liv og hans ekteskap i fare...

Filmen begynner med en nydelig thememusikk komponert av Dmitri Shostakovich. Det første vi får se er Nicole Kidman kle seg naken for å bytte kjole. Ektemannen i Tom Cruises skikkelse har iført seg dress og går rundt å leter etter lommeboken sin. De gjør seg begge klar til Zieglers årlige julefest. ‘Eyes Wide Shut’ er basert på Arthur Schnitzlers ‘Traumnovelle’ fra 1926 som handler om de mørke ukjente sidene av menneskers seksuelle drømmer.

Filmen tar opp etikk rundt ekteskap og seksualitet med mer. Hovedhandlingen sentreres rundt ekteparet som krangler og tester hverandre. Jeg synes også at filmens hovedperson klarer seg greit uten å gå over for mange grenser til at vi ikke sympatiserer med ham. Vi får også oppleve den typiske sjargongen med eldre menn som prøver å forføre unge kvinner og bruker sin makt og posisjon som middel for dette. Som vi vet har ofte tanker og handlinger har forskjellige utfall og du kan aldri vite helt hvilke syke fantasier du har eller er en del av rundt alle du møter.

Dette begynner som et realt drama og filmen starter litt seigt. Rundt midtveis i filmen ankommer hovedrollefiguren til den hemmelige festen. Det er egentlig der filmens mystikk virkelig begynner. Delen av filmen med det hemmelige selskapet er veldig intens og spennende. Og etter det snur hele filmens stemning. Når William blir avslørt og må ta av seg masken, lover han å aldri fortelle til noen om hva han har sett, hvis ikke vil det slå tilbake på ham og hans familie. Vi får se at Williams valg får konsekvenser for mer enn bare seg selv og han begynner å etterforske saken selv og ting blir farlig. Det er derfra filmens thrillerelementer setter inn og filmen snur totalt på flisen.

Regien er av mesterregissøren Stanley Kubrick. Og dette er hans siste film i karrieren hans før han døde samme år som denne filmen kom ut i 1999. Jeg har sett denne filmen før, men synes ikke at den var allverdens da, men i dette gjensynet vokste filmen litt på seg. Elsker siste halvdel av filmen. Synes også at Tom Cruise gjør seg veldig godt som filmens udiskutable midtpunkt. Nicole Kidman fungerer også bra i filmen som den elegante fruen til hovedpersonen. Filmen er litt langdryg med sin over to og en halv times lange spilletid og kunne vært kortet ned noe, men samtidig er scenene i begynnelsen med på å bygge opp mot det som skal komme.

Etterhvert kommer også tittelen til syne i materialet i filmen. Da lurer vi litt på om hva som er virkelighet og hva som eventuelt bare forgår opp i hodet på hovedpersonen. Og det er også ikke helt klart om hva som virkelig har skjedd rundt dødsfall i filmen. Er det en konsekvens av hovedpersonens handlinger, eller var det kun tilfeldigheter? Den uhyggelige stemningen i andre halvdel av filmen er svært godt skildret. Musikken er like enkel og minner litt om den vi finner i haisommer med enkle pianotoner. Dette er svært effektivt og er sterkt med på å bygge opp under stemningen. Hele filmen henger også veldig godt sammen. Det er mange detaljer i filmen som alle har sin misjon etter hvert.

Scenene rundt seremonien på den hemmelige festen er utrolig solide. Dette er filmens helt klart beste scener og vi får se Stanley Kubrick på sitt beste. Digger hvordan han bruker estetikken og alle de uttrykksfulle maskene til å skape en uhyggelig drømmeatmosfære. Du skjønner raskt at disse folka ikke er til å spøke med. Likevel har hovedpersonen nok selvtillit til å utforske hva dette selskapet driver med videre. Det blir også litt humor underveis når en kostymemaker oppdager at datteren har invitert to transvestitter til et kinky selskap i lokalene hans.

Stanley Kubrick har alltid likt å sjokkere i sin kunst, men dette var ikke nok til å sjokkere i 1999 da dette kom ut selv om den blir betegnet som en erotisk thriller. Det er riktignok litt nakenhet i filmen, men ikke så mye som jeg kanskje hadde trodd med et slikt stempel. I alle fall ikke i begynnelsen, men ting akselerer litt når du får seansene i det mystiske selskapet. Der får du oppleve masse pupper, og orgier med nakne kropper. For min del kunne noe av nakenheten vært tonet litt, men jeg har ikke problemer med dette, siden det er såpass liten del av filmen. Nakenheten har også sin funksjon i filmen, fordi det beskriver noe av hva det hemmelige selskapet virkelig driver med, men ellers kunne Kubrick spart seg fra å ha så mye unaturlig nakenhet i noen scener i resten av filmen. Det kan nemlig også bli litt for mye av det gode.

Konklusjon
Jeg var ikke helt overbevist om at denne filmen hadde noe for seg i første halvdel, som er noe kjedelig og flat. Men du verden som thrillerdelen fenget meg. Dette var langt mer spennende enn jeg først hadde antatt. Slutten er ikke den aller beste, men gjør dette okei spiselig. Filmen overrasket meg heldigvis i positiv forstand og dette fremstår som langt bedre enn ryktet til filmen. Om du ser mye film og ikke veldig sensitiv på nakenhet, er dette med andre ord en skikkelig stor filmjoker. Filmen er også utsøkt når det gjelder filmteknikk, men selv om filmen har mye å komme med, er det noe som mangler i helheten, for å komme opp mot de største klassikerne til Stanley Kubrick. Men dette er mer enn godkjent og et solid farvel fra en stor filmkunstner.