---

Terningkast:


Ingress:

Alt begynner i et rom der to menn sitter i lite bekledning og snakker med hverandre. Utenfor hører vi noen utrykkningskjøretøy komme kjørende. Det viser seg at to menn er hardt skadet og bringes ut fra en homseklubb ved navn ‘Rectum’. Det du skal finne ut i denne filmen er hva som har skjedd før på kvelden...

Anmeldelse:

Dette er en svært spesiell film. Konseptet minner mye om det vi fikk i Memento i at filmen går baklengs, men også der slutter sammenligningen. Det at filmen går baklengs gjør at vi ikke skjønner noe i begynnelsen som selvsagt er slutten. Deretter får vi gradvis puslet et bilde av hva som har skjedd og vi blir også kjent med selve rollefigurene på slutten av filmen i det som egentlig er starten på historien.

Dette er en svært voldsom og intens film. Filmen er svært original, selv om plottet egentlig er veldig enkelt, men det gjør det også lettere å følge med i filmen. Dette er ganske skrekkaktig til tider med en svært stygg voldtekt og ellers medfølgende ultravoldelige handlinger. Hele blandingen er såpass skitten at du vemmes litt når du ser den. Med andre ord er dette ikke en film du glemmer så lett. Den fæle voldtektsscenen kan bli litt mye for noen og en hver. Jeg måtte også se bort da et fjes blir knust av en mann med et brannslukningsapparat. Det er også litt nakenhet i filmen, både på homseklubben Rectum og ellers i noen kjærlighetsscener.

Filmen er regissert av Gaspar Noé. Han er en eksperimentell regissør som skaper mye usedvanlig film. Det tar litt tid å bli vant med den utrolig snåle kameraføringen i ‘Irreversibel’. Den både rister, svinges og virrer rundt alle veier i begynnelsen. Liker også hvordan filmen viser at man går bakover i tid. Lydsporet er også skikkelig guffent og det skaper en skitten atmosfære i filmen. Du skjønner at Gaspar Noé forsøker å sjokkere og gjøre oss kvalm med denne kalde og ubehagelige hevnfortellingen.

Skuespillerne gjør en super innsats. De spiller helt upåklagelig og gir mye av selv i denne heftige filmen. I hovedrollene finner vi store navn som Vincent Cassel (Black Swan og Eastern Promises) og Monica Bellucci (Dracula og James Bond: Spectre). I tillegg gjør også Albert Dupontel (De første skal bli de siste...) en fremtredende rolle i filmen.

Ellers synes jeg slutten (eller begynnelsen om du vil) ikke var like interessant som starten på filmen. Litt over midtveis var også selve mysteriumet avslørt, da har ikke filmen like mye å spille på. Jeg hadde trodd at filmens hovedplott skulle være mer utbrodert og vare lengre. Men jeg skjønner poenget med å lage en thriller der ting går virkelig galt og så snu den på hodet. Og slike thrillere er også ganske rolig i begynnelsen der vi blir kjent med rollefigurene. Med det i tankene synes jeg at filmen leverer solid.

Konklusjon
Det var et sjakktrekk å kjøre denne filmen baklengs slik at man ikke skjønner motivene for all volden underveis. Den enkle historien hadde nok ikke føltes like kul forlengs. Men det er noe eget med denne filmen og hvordan den på mesterlig vis fortelles på sitt helt særegne vis. Der skal regissør Gaspar Noé ha mye ros for at han tørr å satse på å gi oss noe helt unikt. Filmen føles både som sterk kost for de som liker jævlige filmer og samtidig ganske kunstnerisk utført i samme åndedrag. Men om du skal se denne filmen så bør du være forberedt, fordi dette er det helt motsatte av en kosefilm du kan se med hvem som helst.