( + )

I 1941 hadde Kina og Japan vært i en ikke-erklært krigssituasjon i fire år. En japansk okkupasjonshær hadde kontroll over store deler av landsbygda og mange byer. I Shanghai levde tusenvis av vestlige borgere under internasjonal diplomatisk beskyttelse. De levde fremdeles slik som da britene i det 19. århundre skapte et samfunn i sitt eget bilde. Med banker, hoteller, kontorer, kirker og hjem som kunne vært fra Liverpool eller Surrey. Nå var deres tid nesten ute. Utenfor Shanghai forskanset japanerne seg, og ventet på Pearl Harbor.

Vi følger 11 år gamle Jamie som bor med sine foreldre i Shanghai under andre verdenskrig. De har det som plummen i egget, helt til Japanerne begynner å snøre nettet om den viktige havnebyen. Ved krigsutbruddet tenker Jamie og foreldrene å flyte sammen fra Shanghai. Under kaoset i gatene klarer ikke mor og sønn å holde sammen. Det blir en fortvilet avskjed der Jamie og foreldrene ikke klarer å holde sammen i folkehavet og han ser foreldrene gli fra ham imens han skriker til dem i det han se dem forsvinne i mengden. En liten periode blir gutten alene hjemme og har det toppers noen dager til han går tom for mat. Da overgir han seg til japanerne som sender ham i fangeleir.

Filmen bygger på en selvbiografisk roman av J.G. Ballard. Vi får se hele filmen fra guttens perspektiv. Det hele handler om et barn som blir skilt fra foreldrene sine. Gutten har et romantisert forhold til japanerne som han ser på som de store heltene. Jamie er som gutter flest drevet av sin kjærlighet til sine helter. Tidlig i filmen får vi se Jamie leke japansk jagerflyger. Flyging symboliserer Jims mulighet og fare ved å flykte fra fangeleiren. Hans voksende fremmedgjøring fra hans gamle jeg før krigen og hvordan han ser at hans store helter faktisk blir fienden i krigen. Regissør Steven Spielberg har noen kraftige visuelle metaforer i filmen. Han tegner en parallell historie mellom guttenes uskyld og døden til hele verdens uskyld.

Jeg hadde store forhåpninger til denne filmen på forhånd. Det fordi jeg både så at den hadde fått høy score på IMDB og fordi jeg er svært svak for mange av Spielbergs filmer. Likevel var inntrykket mitt av filmen litt todelt. Dette er langt i fra en dårlig film, men den klarte aldri helt å gripe fatt i meg. Det ble for mye føleri og vi får fortalt en historie som ikke engasjerer på det planet jeg hadde ventet meg på forhånd. Heldigvis er filmen bra laget på den tekniske kvaliteten og det redder mye av inntrykket.

Dette er en typisk Spielberg-film på flere punkter, men den ble aldri helt den kassasuksessen som filmstudioene ønsket. Filmen tjente bare rundt 22 millioner dollar i Nord-Amerika, og samlet en verdensomspennende total på 66 millioner dollar. Det positive var at filmen tjente inn mer enn budsjettet, men ble sett på som en skuffelse i Spielbergs skala. Spielberg ble interessert i dette prosjektet fordi han var en fan av David Leans filmer (Lawrence of Arabia, Broen over Kwai og Doktor Zhivago). Først tok Spielberg over for Lean som produsent for filmen og senere også tok han regien i egne hender. Filmen ble også nominert til hele seks Oscarpriser for mange tekniske priser, blant annet beste foto og filmmusikk.

Filmen føles også litt for lang og dratt ut. Historien i filmen kommer også litt i andre rekke. Det er smågripende når Jamie kommer bort fra foreldrene, men derfra og inn klarer aldri filmen helt å overbevise meg om at dette er den toppfilmen som jeg hadde forventet. Likevel klarer jeg å se at filmen har noe for seg for den seer som lar seg rive med av alt føleriet. Dette er også litt typisk Steven Spielbergsk og en film malt med bred pensel. Jeg likte denne dog litt bedre enn War Horse som også var en krigsfilm litt på siden av det normale. Men også War Horse slet litt med en for lite spenstig historie. Men jo mer vi kommer ut i filmen jo bedre og mer engasjerende blir den. Det gjør at dette blir en jokerfilm som nok vil dele folket. Vil tro mange nok vil falle for det filmen gir dem.

Skuespillet er dog veldig godt i filmen, og da særlig hos den unge Christian Bale. Han er et funn og spiller allerede i så ung alder en strålende rolle i hans andre filmrolle etter hans debut i ‘Mio min Mio’ samme år. Men til tross for godt skuespill, føler jeg at gutten ikke snakker så mye og vi knyttes ikke nok til ham gjennom filmen. Med andre ord blir ikke dette den episke krigsfortellningen det kunne blitt. Til det er dette alt for grunt og jeg føler ikke filmen har så mye interessant å komme med. Likevel liker jeg delvis det jeg får gjennom den naive barnevinklingen i filmen. Det gjør at jeg blir med på notene likevel, selv om jeg synes at filmen skuffer noe og ikke utnytter sitt sanne potensiale.

Konklusjon
Du får en særdeles annerledes historie i filmen. Mange vil nok engasjeres bare av det. Jeg har også vært ekstra hard mot filmen, men det er fordi jeg er så stor fan av Spielberg og ble litt skuffet over at filmen ikke klarte å leve helt opp til magien som jeg hadde forventet på forhånd. Men dette er en solid film som leverer langt på vei sakene sine. Den kan bli noe for mye følelser for dem som ikke verdsetter å se filmer med slikt innhold uten den helt store historiefortellingen. Dette går nemlig aldri i dybden på materialet og er en helt annen vinkling enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Det gjør dette til en Spielberg-film som skuffer noe til Spielberg å være, men det sier egentlig mest om den solide kvaliteten på Spielbergs filmografi enn filmens ‘manglende’ kvaliteter.