Anmeldelse:
Tobe Hooper er en legende, med meritter som «The Texas Chainsaw Massacre» (1974), «Salem’s Lot» (1979) og «Poltergeist» (1983) på cv’en. Men selv de mest kjente regissører har et par mer eller mindre ukjente filmer på filmografien. «The Funhouse» (1982) må vel kunne sies å våre en slik film, selv om den jo har en egen fanskare den også.
Filmen handler om fire ungdommer, 2 kjærestepar, som drar til et tivoli for å røyke gress og kjøre karuseller. Utover kvelden får de den briljante ideen og snike seg inn i skrekk-karusellen, og overnatte der. Der slår de seg til ro, og gjør det ungdommer gjør best når de tar av seg alle klærne. Dog, vi rekker knapt å se ett sett med makier før det blir trøbbel i paradis. Gjengen blir ufrivillige vitner til et mord, og når de etterhvert blir oppdaget, er de fritt vilt for morderen, innelåst i skrekkens hus, «The Funhouse»! Så, i god slasher-film tradisjon, dukker de opp døde, én etter én.
Som i de fleste Tobe Hooper filmer spiller familien en egen rolle også i denne. Han har skapt en til tider skikkelig uhyggelig stemning her, selv om mye av det som kanskje er ment som skremmende egentlig er mere cheesy. Filmen er ganske utypisk Hooper i at den er meget fargesterk. Det er også den første filmen han filmet i widescreen, så den har ikke den litt gritty og dokumentaraktige feelingen som hans tidligere filmer hadde.
«The Funhouse» balanserer utrygt på en line mellom å fungere eller ikke. Selve premisset til filmen er vel egentlig ganske teit (hvor vanskelig er det egentlig å rømme ut av et spøkelseshus med opp til flere porter og dører?), men når Hooper krydrer det hele med mutanter og oppfinnsomme kills, er det jo umulig og ikke la seg underholde! Og med effekter av selveste Rick Baker, så vet en at en har noe bra i vente. Filmen er ikke særlig blodig til en slasher å være, men i følge Tobe selv var dette gjort med vilje. Dette er et forsøk på å lage en lystigere skrekkfilm. I så måte har han lykkes godt.
Min konklusjon blir altså at jeg likte «The Funhouse» ganske godt. Filmen skulle, på papiret, ikke fungert i de hele tatt, og dette er langt ifra Hoopers beste film, men han er allikevel en så god regissør at han faktisk lager en underholdende og spennende film med et ganske tynt manus.
Arrows blu-ray utgivelse ser ikke ut til å være oppusset noe særlig, men den er hentet fra en genuint god print, og ser helt grei ut i full HD. Som vanlig er ekstramaterialet like interessant som filmen, med et intervju med Tobe himself som et høydepunkt. [Denne omtalen ble først publisert på Attack of the Killer Kast]
Skrevet av: Kurt Morgan Skjæringrud |
3.6 av 6
