Vi følger to vidt forskjellige brødre. Den ene er den spillegale mekanikeren Terry (Colin Farrell). Han satser alt han eier og har i et pokerspill og til og med mye mer. Hans mål er å vinne penger til hus, men alt går galt og plutselig taper han 90 000 pund og står med gjeld langt opp under ørene og Terry er redd for at han skal få knust kneskålene sine. Hans bror Ian (Ewan McGregor) trenger også penger til en hotellinvestering som skal hjelpe ham opp og frem i livet. Ian har også en flott kjæreste, Angela Stark (Hayley Atwell), som jobber som skuespiller og hun trenger kontakter for å få fart på karrieren sin. Og alle disse tingene håper de at deres rike onkel, Howard (Tom Wilkinson), kan løse. Men Howard har også sine egne problemer med en person som truer med å velte hele finansimperiumet han. Han håper brødrene kan løse opp i dette problemet før han hjelper dem, og det er et oppdrag som krever mer av brødrene enn de først tror...

Imens Terry er en arbeiderklassemann, er vil broren, Ian, være strake motsetningen. Han liker å fremstå som vellykket og låner kule biler hos Terry på verkstedet han jobber på for å leke rik playboy og date pene damer. Sammen har de også kjøpt seg en båt sammen som de kaller for det samme som en vinnerhund på en veddeløpsbane, altså “Cassandra’s Dream”. Men selv om Terry har moralen plantet på jorden, sliter han med spillegalskap. Han er en dyktig pokerspiller, men vet ikke helt når han skal gi seg. Det gjør at han skylder alt og alle penger hele veien. Han har fått pengehjelp før av onkel Howard, med et løfte om å ikke spille igjen, men det klarte altså ikke Terry å motstå. Derfor er han havnet i nok en pengeknipe.

Dette er en typisk Allen-film med alle de typiske elementene. Dette kan minne litt om en thriller alla ‘Match Point’, men ikke fullt like kul. Utenom kjærlighet virker det som om Woody Allens nest mest brukte tema er mord og også dette går på både kjærlighet og mord. Også her får vi en frisk historie med mye kvaler der ting kan gå alle veier. Som vanlig leker Allen med både historien og rollefigurene som går gjennom mange utfordringer underveis.

Men selv om filmen er meget fornøyelig å se er dette litt langt unna de største og mest magiske mesterverkene til Woody Allen. Synes nemlig at rammehistorien er litt enkel og handlingen mer rett frem enn de beste Woody Allen-filmene. Men likevel er dette bra lekent i en atmosfære som kan minne litt om enkelte Hitchcock-filmer. Jeg betviler dog om grunnen til at begge brødrene skal vurdere å drepe noen er god nok. Det er jo en stor risiko i å gjennomføre noe slikt, og da særlig Ian som bare får mye penger og det er det. Og at onkelen ikke hadde noen andre å støtte seg på med så mye penger er rart. Men synes likevel filmen er veldig severdig.

Vanligvis pleier Woody Allen å få med seg et stjernelag når han lager film, og han lener seg også mye på gode skuespillerprestasjoner i sine filmer. Det er dog ikke like patent denne gangen, og skuespillerne lyser ikke like mye som i Woody Allens beste filmer. Denne gangen er det Collin Farrel og Ewan McGregor som er stjernene i filmen. Jeg er ikke en veldig stor fan av Collin Farrel, og synes ikke han gjør den beste rollen i denne filmen, men det gjør ikke Ewan McGregor heller. Da er Tom Wilkinson bedre, men han er ikke nok med til å prege filmen særlig.

Konklusjon
Dette er en film om moral og etikk. “Cassandra’s Dream” føles som en temmelig okei thriller, særlig om du ikke vet så mye om den på forhånd. Men det at ikke skuespillet er helt topp gjør at filmen ikke blir den høydaren den kunne blitt. Samtidig hadde filmen også trengt et litt bedre manus for å kunne hatt sjanse til å bli en skikkelig klassiker. Jeg ruller en firer for en film som skuffet litt til Allen å være, men som gav meg noe å se. Synes samtidig at de fleste Allen-filmer har noe å komme med, inkludert denne, selv om dette ikke treffer helt blink. Det er i alle fall litt spennende å se hvordan thrilleren utvikler seg.