( - )

Tanja er 15 og et halvt år gammel og blir trommis i bandet Lime. Der spiller også Henrik. En gutt Tanja er sterkt betatt av. Men da livet endelig er på toppen for Tanja, får hennes mor en jobb på landet som gartner. Det betyr at familien til Tanja må flytte fra byen til landet. Det er en overgang Tanja ikke takler så bra. Faktisk så dårlig at hun tenker å rømme til Paris. Men det er ikke så enkelt å rømme som hun hadde sett for seg, og man kan ikke rømme fra livet. Kanskje det beste er å gjøre det beste ut av der man er?

Filmen begynner på en hipp bar der hovedpersonen sitter med vennene og drikker kaffe og forteller om sitt spennende liv med spillejobb i et band med en heit vokalist og frontfigur i. Men ting blir ikke helt som Tanja hadde tenkt. Deretter får vi se Tanja bak trommene, sammen med bandet. Og blant publikum står alle vennene. Men så begynner ting å skjære seg raskt. Dette bandmedlemmet som hun har følelser for er ikke den drømmeprinsen som hun trodde...

Rita Kvist har et kult utseende og har bra sjarme, men dessverre klarer hun ikke å fylle hovedrollen godt nok. Det trenger ikke være henne det er noe galt med, men kanskje instruksene fra filmskaperne ikke var gode nok. Kvist var jo også såpass ung at har mye erfaring å spe på med. Kanskje er dette ikke en god nok film til å vise seg frem i heller.. Da er noen av de ‘voksne’ skuespillerne bedre som Anneke von der Lippe, men hun får ikke vist seg skikkelig frem i filmen.

Filmen forsøker å skape et usikkert bilde av den unge hovedpersonen. Men problemet er at ting langt i fra klarer å skape et troverdig bilde av Tanja. Det blir mye kamp mellom mor og datter i filmen om alt mulig. Filmen viser at de voksne ikke forstår noenting om hva deres unger opplever av ‘tenåringsproblemer’, men dette blir kanskje litt vel overspilt. Replikkene og dialogen ellers virker utrolig stiv og unaturlig. Blir litt ille berørt når folka i bandet skal virke kule, også de fleste ungdommene i filmen virker også litt konstruerte. Men filmen har likevel noen småkule øyeblikk der rollefigurene kommer mer til sin rett.

Jeg har hørt at mange ser på ‘Lime’ som en norsk filmkalkun, men det er jeg ikke helt enig i. Jeg er enig i at dette langt i fra er blant de beste norske filmene og at den er veldig typisk ungdomsfilm som du har sett en del ganger før, men den klarer i alle fall å underholde litt selv om selve manuset ikke har den største gjennomslagskraften. Om dette er noe for unge i dag er jeg heller litt tvilende til. Dette er med andre langt i fra noe som kan minne om vår tids mesterverk i NRK-serien, ‘Skam’. Musikken er også langt i fra Skam-kvalitet. Den er utrolig nittitalls og det gjør at filmen fungerer greit som nostalgi, men det hele føles også litt flaut i dag med den typiske musikken som virker veldig utdatert og et litt for typisk forsøk på å være hipp fra filmskapernes side.

Filmen tar opp et såpass sterkt tema som voldtekt, men det virker ikke som om voldtekten går så mye inn på hovedpersonen som jeg hadde forventet og det kommer ikke godt nok frem helt om det er voldtekten eller det at personen bor på landet som er problemet. Kanskje også en kombinasjon? I tillegg synes jeg også filmen har litt mye umotivert nakenhet, som kanskje ikke passer seg like godt i en film om en 15 år gammel jente. Jeg synes også filmen virker litt for uproblematisk til tider. Mot slutten løser ting seg alt for raskt, og det blir litt for ‘overhapy’ slutt på visen. Filmen er dog passe visuelt gjennomført, men sliter med selve filmfortellingen som blir litt for full av klisjeer og samt at handlingen ikke flyter like godt. Du får også et forsøk på en fiffig effekt mellom å skifte mellom sort/hvitt og farger. Med andre ord treffer ikke filmskaper, Nathilde Overrein Rapp, med alt hun forsøker seg på.

Konklusjon
Alt i alt er dette en vanskelig film å rulle terning på. Det fordi filmen har tapt seg en del med årene. Den var nok inn i tiden da den kom, men klarer ikke helt å gi meg et bilde av rundt millenniumsskiftet som jeg kjenner meg godt nok igjen i. Men dette er på den annen side langt fra filmkalkuner som eksempelvis ‘Himmel eller helvete’. Filmen er også fult severdig og blir aldri kjedelig. Det gjør at jeg smeller til med en svak treer på terningen. Det fordi dette inneholdt såpass mange filmklisjeer som dessverre trekker ned inntrykket noe.