Året er 1931 og det er vår. Spania er politisk delt mellom republikanere og den siden som vil ha ting slik det alltid har vært. Ved en tilfeldighet måter den unge desertøren Fernando den livserfarne billedkunstneren Manolo (Fernando Fernán Gómez). Billedkunstneren har dog sluttet å male og har trukket seg tilbake. Manolo hjelper desertøren og tilbyr ham sitt hus som gjemmested og et gryende vennskap oppstår. Fernando (Jorge Sanz) takker for tilbudet, men får kalde føtter da Manolos fire døtre kommer på besøk fra Madrid. Det varer helt til han ser dem, da ombestemmer han seg og blir med tilbake til Manolos hus, og til sin egne ‘Belle Epoque’ (Skjønnhetens tid)...

Tittelen kommer dog ikke fra perioden i fransk historie, kjent som Belle Époque, men fra hovedpersonens Herlige tider før den spanske borgerkrigen. Vi følger Fernando som først blir tatt til fange av en yngre uniformert mann og hans svigerfar. Svigerfaren forsøker å slippe Fernando fri, men blir impulsivt skutt av svigersønnen. Like etter skyter svigersønnen seg da han ikke kan se kona i øynene lenger. Under disse usedvanlige omstendighetene får Fernando friheten tilbake. Nå må han bare være mer forsiktig.

Og da han blir gjest i Manolos hus, starter en spennende tid for Fernando. Manolos døtre er både fortryllende vakre og svært sjarmerende, hvert på sitt vis. Alle de fire søkene er svært betatt av Fernando, men hvem blir sammen med ham. Etter tur prøver de seg på ham, men når de får ham til sengs og han vil gifte seg med dem, bakker de ut en etter en. Det gjør at Fernando føler seg brukt og lekt med. Han ender også til sengs med Monolos lesbiske datter Rocío under et karneval der han selvsagt er utkledd som stuepike og hun er soldat. Hver og en av søstrene representerer forskjellige typer forskjellige kvinnetyper. Men den eneste som virkelig er skikkelig forelsket i ham er den yngste jenta Luz (Penélope Cruz). Men det skjønner ikke Fernando i begynnelsen.

Digger atmosfæren i filmen. Det vanlige er jo et trekantdrama, men dette er faktisk et meget fornøyelig femkantdrama. Du får også noe moro med nabogutten, som vil gifte seg med Rocío, men hun bare leker med ham og har det morsomt på hans bekostning. Da tror selvsagt Fernando at han har en sjanse, men hun viser at hun ikke mener alvor med ham også. Regissør Fernando Trueba har laget et varmt og fint feelgood-drama med en lun og fin humor av det frisinnede slaget. Det skal også legges til at filmen vant en Oscarstatuett for beste fremmedspråklige film. Dette er en romantisk og morsom film som er lett å like med sin fengende og klassiske historie.

Konklusjon
Alt i alt er jeg godt fornøyd med denne filmen. Den gav meg en fin filmopplevelse. Selve historien er bra utformet med mye humor underveis som en naturlig situasjonskomedie men alltid veldig godt forankret i dramaet. Skuespillet er også svært vellykket, og du får oppleve en pur ung Penélope Cruz som her leverer en solid rolle i en av sine første filmer som filmstjerne. Hun spiller dog ikke hovedrollen, men har et utrolig smittende og sjarmerende vesen som tar seg godt ut på film. Liker at det er de sterke kvinnene som styrer handlingen i filmen. Synes også at hovedpersonen Fernando er en svært likandes kar, selv om jeg føler vi ikke kommer så tett på ham som jeg skulle ønske. Det er lett å la seg blende av at filmen fungerer så bra, men skal jeg være litt kritisk så likte jeg alt utenom slutten som kunne vært bedre utformet, da den blir noe enkel.