---

Ingress:

Da Fru Russell får beskjed om å en akutt syk og gammel far, må hun og ektemannen reise for å besøke faren som bor et helt annet sted. Det er bare det at de ikke har noen til å passe ungene. Siste utvei er Onkel Buck (John Candy), som har rykte på seg for å være en uansvarlig rotekopp. Det er derfor svært motvillig at hans svigerinne lar seg overtale til å la Buck passe barna. Barna består av to ufarlige unger og en rebelsk tenåring. Men selv om 8-årige Miles (Macaulay Culkin) og 6-årige Maizy (Gaby Hoffmann) er aldri så søte og elskverdige, får Buck mest problemer med å hamle opp med den 15 år gamle storesøsteren, Tia, som har fått seg litt av en kjæreste. I tillegg har Buck selv problemer med sin kjæreste, som han ikke har villet binde seg til...

Anmeldelse:

Jeg visste ikke hva jeg gikk til med familiekomedien ‘Uncle Buck’. Har sett deler av filmen hos noen venner av meg i barndommen, men husket ikke så mye av hvordan den var. Derfor var det spennende å se hva filmen virkelig hadde å by på. Det første som møter meg med denne filmen er en tvers igjennom hjertevarm komedie som jeg ikke klarer å mislike. Filmen har en stor energisk atmosfære. Humoren er litt tilgjort til tider, men skuespillerne er såpass sjarmerende at de kommer unna med det.

I front for komedien finner vi den røsselige komedieprofilen John Candy. Han leverer en av sine beste roller som hovedrolleinnehaver og kjører så til de grader showet i denne komedien. Jeg har sett Candy i en del filmer fra før av, men selv om han omtrent har lik fysikk i alle filmene sine, klarer han å skape forskjellige rolletyper. I denne filmen har han en fantastisk tilstedeværelse der han blir Onkel Buck for alle pengene. Han er en veldig fin type som er svært god på bunn, selv om han er veldig rotete og klumsete. Buck er flink med barn og er en drømmeonkel for mange. Filmen har også med seg sjarmklumpen Macaulay Culkin, som alle bør kjenne godt fra de to første ‘Home Alone’-filmene.

Dette er en god 1980-talls-komedie som fremdeles føles svært underholdende og engasjerende å se. Digger sjarmen til John Candy og at han stadig byr på seg selv i de mange scenene i filmen. Det er faktisk mulig at filmen ville falt litt igjennom om ikke Candy hadde rollen, fordi dette er en solid rolletolkning. Liker også historien i filmen som forteller oss litt om hva tenåringer fremdeles har å stri med i overgangen til voksenlivet. Og det er svært bra å skape denne blandingen av forskjellige rollefigurer slik at flest mulig i familien har noen å identifisere seg med.

Regien er ved John Hughes. Han står bak andre komedier som ‘The Breakfast Club’, ‘Planes, Trains & Automobiles’ og ‘Ferris Bueller's Day Off’. Men selv om de nevnte filmene er noe bedre enn denne, så strutter også ‘Uncle Buck’ av selvtillit og entusiasme. Med andre ord er ‘Uncle Buck’ en film det er lett å bli glad i. Filmen er forsåvidt enkel og typisk i formen, men har en god del vellykkede momenter og kule scener i seg. Slike familiekomedier som dette lages nesten ikke lenger. I dag skal alle familiekomedier ha så mye fart, spenning og humor at filmene låser seg i et spor.

Konklusjon
Alt i alt er Uncle Buck en film som underholdt meg stort. Jeg lo til og med mye av filmen og lot meg rive med av det som skjedde underveis. Filmen har også blitt en kultfilm som en John Candy i storform er med å bidra til suksessen for. Om du er svak for snille komedier med stort hjerte er dette en film som er perfekt for deg. Jeg trekker noe fordi den innimellom blir litt for typisk, men en vellykket og velformet film som leverer varene. Jeg ruller derfor en sterk firer på terningen for rundt 100 minutter med stor kos og akkurat passe tilgjorte og herlige humorpoenger.