( + )

Filmen åpner med en radiosending. Når folk spør hvorfor radiomannen hater tutsiene, svarer han: Les historien. Tutsiene allierte seg med belgierne. De stjal hutuland. Tutsi-opprørerne blir sett på som mordere. Rwanda er hutuenes land og de er i flertall. Tutsiene er et mindretall og er okkupanter av landet. Hutuene vil slå tilbake mot opprørerne i RPF.

Alt starter i Kigali i 1994. Der driver den fargede Paul Rusesabagina et hotell. Filmen forteller den sanne historien om hotellsjefen Paul Rusesabagina (Don Cheadle). Han forsøker å drive hotellet som før, imens Hutuene slår til for å gjøre ende på den bitre fienden i Tusiene.

Paul Rusesabagina er selv Hutu, men kona er Tutsi og mange av vennene hans også er Tutsier. Han fyller hotellet med Tutsier for å forsøke å spare livet deres. Hotellet er sikret med FN-styrker, men de hvite begynner å flykte når opprøret begynner å ulme for fult. Da forsøker Paul å bruke sine diplomatiske evner og kontakter rundt i verden for å holde hotellet og familien sin trygg. Det blir hans livs kamp...

Alt begynner med harmoni, nesten som stille før stormen, som i de fleste skrekkfilmer. Tidlig i filmen får vi se at Paul Rusesabagina blir vitne til en kasse med macheter som sjokkerer ham litt. Dette er bare forsmaken på hva som vil vente oss. Plutselig hører de soldater på gaten om natten og en av naboene får merke Tutsienes vrede. Derfra og inn får rollefigurene kjenne på redeselen når opprøret er i gang for alvor.

Det er rart at mennesker kan være så grusomme mot hverandre. Men heldigvis for mange er dette ikke en film med hovedvekt på nedslaktingen, men heller de menneskelige verdiene og kjempe for å holde seg i livet. Vi ser at den vestlige verden lot hutuene slakte tutsiene uten innblanding. Vi får se at soldater som truer med å drepe folk om de ikke får nok penger. Likevel kaller soldatene de som gir dem penger for forrædere.

Don Cheadle spiller utrolig overbevisende i denne supre dramafilmen. Det gjør også Sophie Okonedo i en av de ledende birollene. I andre biroller finner vi store navn som Nick Nolte, Joaquin Phoenix og Jean Reno. Skuespillerne engasjerer meg sterkt. Don Cheadles rollefigur, Paul Rusesabagina, er en menneskelig helt som kjemper en modig kamp mot overmakten. Cheadle gjør virkelig denne filmen verdt å se og skaper en rollefigur som jeg tror på.

Du skal være ganske steinhard for å ikke føle med offerne for folkemordet i Rwanda. Det er en veldig trykkende stemning i filmen. Alt føles nesten uvirkelig. Jeg er overrasket over hvor sterk og spennende denne filmen er. Jeg tror på det jeg ser og når du ser på tallene over hva som skjedde under folkemordet, vet du at ikke filmen overdriver. Jo mer dette nærmer seg slutten jo mer intens blir situasjonen.

Konklusjon
Dette er en film som gjorde sterke inntrykk på meg. Filmen har en kraftfull historie om et grusomt folkemord. Liker måten filmen er fortalt på, gjennom en mann som tar opp kampen med fredelig forhandling og ikke med vold. Han viser at et menneske kan gjøre en stor forskjell og redde mange andre liv fra den sikre død. Det å holde masken blir hovedrollefigurens eneste utvei i kaoset. Dette er en film om et hat som gikk for langt. Filmen beskriver godt hvorfor hatet er plantet. Det er samtidig vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å leve i et land sammen med det mange opplever som ‘fienden’. Men likevel føles det ganske utrolig at man driver hatet så langt som å slakte ned rundt en million menn, kvinner og barn som ikke har gjort noe annet enn å være etterkommere av et folk Belgia innførte tidlig på 1900-tallet. Uansett er dette en glimrende film som treffer bra i alt den forsøker seg på.