Et amerikansk forlovet par bestående av Gil (Owen Wilson) og Inez (Rachel McAdams) har blitt med Inez’ foreldre til Paris. Det blir en reise som vil forandre livene til dem alle. Inez er mest opptatt av shopping og festing, imens Gil er forelsket i Paris og drømmer at han bodde der i tidligere tider. En natt ved midnatt dukker det opp en eldre bil som tar han med på en reise tilbake til Paris på 1920-tallet. Det blir en reise inn i det eldre parisiske kulturliv. Der møter han mange av sine kunstneriske og litterære helter. Gil faller raskt for de mange kunstnerne han møter i gamle Paris. Dette møtet for også følger for hans liv i nåtiden...

Jeg er stor fan av såkalte tidsreisefilmer, men må si denne filmen skiller seg kraftig ut i mengden. Selve tidsreiseaspektet blir svært enkelt men fungerende løst i filmen med en bil som tar han tilbake i tid. Her får vi en reise tilbake i tid der hovedpersonen får møte mange av 1920-tallets største kunstnere som Ernest Hemmingway, Salvator Dali, Pablo Picasso, Cole Porter og F. Scott Fitzgerald. Dette er som en stor drøm for hovedpersonen, og kanskje det også er det? Vi får også se hvordan de påvirker hovedpersonen og han dem.

Dette er en svært spesiell kjærlighethyllest til den vakre byen Paris fra selveste Woody Allen. Filmen forteller oss også at alt var bedre før i tiden, i alle fall for hovedpersonen. Alt spiller på stor magi og sjarme i selve filmfortellingen. Og jo mer hovedpersonen besøker 1920-tallet, jo lengre flyter han fra sin forlovede i nåtiden. Gil er er en suksessfull filmskaper, men finner ut gjennom tidsreisen at det er forfatter han egentlig vil bli. Dette møter selvsagt stor motbør hos forloveden hans som mener det bare er tull, fordi det gir svært lite inntekt. Igjennom filmen får vi se hvordan deres møte med Paris vil påvirke dem for all fremtid.

Nok en gang er et stjernelag samlet for å skape magi i en Woody Allen-film. I hovedrollen finner vi Owen Wilson (Starsky & Hutch og Wedding Crashers). I andre større og mindre roller treffer vi blant annet store navn som Rachel McAdams (The Notebook), Marion Cotillard (Inception og La Vie en Rose), Michael Sheen (Blood Diamond) og Adrien Brody (The Pianist og King Kong). De gjør alle solide roller, men Wilson er spesielt god i front som en Woody Allen-instruert versjon av Allen. Digger hvordan Wilson fører rollen og kommer med undrende ansiktsuttrykk etter alt det rare som skjer ham. Han snakker også som Allen og med Allens skrevende dialog som replikker blir dette svært vellykket.

Konklusjon
Dette er en passe morsom komedie alla Woody Allen, slik bare han kan lage. Det vil si at du får kreative måter å presentere intelligent humor med et som vanlig lekent manus. Men selv om filmen har et kult konsept, er historien litt i tynneste laget. Det gjør at dette har litt å gå på der. Likevel synes jeg Woody Allen har fått mye ut av å gå for å dyrke det enkle men fungerende. Fotoet er også temmelig vellykket utført. Alt i alt er dette Allen-verket en solid overraskelse. Her treffer Woody Allen faktisk temmelig godt på alt han forsøker seg på. Det gjør dette til en film som passer for mer enn bare Allen-fansen. Liker også slutten på det hele som er litt uventet.