Etter å ha satt rekord på flyging over en strektning over Atlanterhavet, ankommer flygeren André Jurieux til en flyplass der han bemerker seg at ikke Christine der for å ta imot ham. Christine er en gift østerisk kvinne som André bedårer. Hun er gift med fuglesamleren Robert de la Cheyniest. André vil gjerne treffe Christine og hans gode venn Octave er en god venn av Cheyniest. Det resulterer i at Octave overtaler Robert til å invitere André til et jaktselskap på Roberts overdådige gods på landet. Robert håper på sin side at dette blidgjør Christine nok til at han selv kan få klarhet i sitt forhold til sin elskerinne. Det blir litt av noen fester som utvikler seg til litt av et drama...

Filmens handling utspiller seg i tiden rett før andre verdenskrig. Innholdet var ment å beskrive den franske overklassen i denne turbulente for resten av verden som forbereder seg på krig. Og selv om filmen ikke fornærmer eller henger ut noen enkeltpersoner, lot aristokratiet seg virkelig provosere. Faktisk så mye at myndighetene i Frankrike forbød filmen. Filmen ble derfor en økonomisk ruin, men etter krigen fikk filmen endelig sin anerkjennelse. Faktisk blir filmen sett på av mange filmkritikere og filmskapere som en av de beste filmene i filmhistorien.

Ved første øyekast ser dette ut som en helt vanlig farse. Det er tidvis veldig lystig stemning i filmen. Filmen tar seg god tid til å beskrive den sære og selvopptatte overklassen, som har små eller ingen bekymringer for konsekvenser av deres handlinger. De kan bruke tid på å kikke på ekorn, fly etter damer eller skyte på kaniner. Vi får også eksempler på det som i 2017 ville vært seksuell trakassering av kvinner. Her får du se eldre menn som bruker sin posisjon til å tvinge seg på yngre kvinner. Filmen hadde ikke vært særlig usømmelig etter dagens standard da det ikke er noe nakenhet i filmen, bare antydninger om forhold og saker skjer på soveværelsene og ellers vill flørting i gangene når overklassemenn skal forsøke å få seg noe.

Filmen er fotografert i sort-hvitt og regissert av den franske mesterregissøren Jean Renoir. Han er kjent for filmer som Oscarnominerte The Southerner fra 1945 og den store klassikeren La Grande illusion fra 1937. Spillets regler er delvis en adapsjon av Alfred de Mussets ‘Les Caprices de Marianne’. Filmen har ikke noe skikkelig plott eller noen særlig hovedperson å snakke om, men filmen fungerer likevel tilfredsstillende. Liker godt utviklingen i filmen, med en veldig klassisk avrunding på det hele som passer mesterlig inn med resten av det filmen beskriver. Skuespillet er også temmelig bra med rollefigurer med fin dybde og naturlighet i filmen. Alt er gjennomført som en solid satire uten at det går ut over troverdigheten og slagkraften til filmen.

Konklusjon
I mine øyne er dette en film som falt bra i smak hos meg. Likevel er ikke dette den innertieren som jeg hadde forventet på forhånd. Filmen er dog udiskutabelt solid laget, men i mine øyne er ikke dette helt den kandidaten jeg ville satset på som tidenes beste film. Filmen var klart verdt å se og den har en del interessante kvaliteter ved seg. Filmen skildrer klasseforskjeller på passende vis og tar tiden på kornet. Imens folket må leve kummerlig i byene med stor politisk uro og en ny krig som lurer rundt hvert hjørne, leker overklassen seg på landsbygden som om ingenting har skjedd. Dette er en film for deg som liker å utfordre deg selv litt, da filmen har flere lag underveis. Med andre ord er dette en joker for fans av filmklassikere som gir deg noe utenom det vanlige.