James J. Braddock var en boksestjerne på vei opp i New York på 1920-tallet, men så gikk det unnabakke med finansene og karrieren også. Filmen maler et bilde av en mann som ikke eier nålen i veggen da han har vært rik og tapt alt i børskrakket i 1929. Etter det må forsøke å reise seg fra asken igjen i en tøff tid i amerikansk historie der jobbene er få og inntektene lave etter det mest kjente krakket i historien.

Også en brukket hånd skaper store problemer for karrieren hans da han mister bokselisensen i kampen der han brekker den gyldne høyrearmen sin. Men Braddock gir aldri opp til tross for massiv motstand og med problemer med å bringe mat på bordet for kona og barna sine og strøm for å holde varmen i de kalde vintrene. Men lykken skal vise seg å snu for den hardkjempende bokseren Braddock...

Filmen åpner med sitatet av Damon Runyon: ‘Innen all boksehistorie finner du ingen historie av menneskelig interesse som kan sammenlignes med livet til James J. Braddock’. Jeg har nettopp lest boken ‘Cinderella Man’ av Jeremy Schaap og ble veldig glad i rollefigurene der. Derfor var jeg klar på å gjenoppleve boken gjennom filmen. Filmen sparkes igang med en knockout i ringen der Braddock vinner stort. Da er alt bare fryd og gammen, men noen år etterpå er alt endret. Det er 1930-tallet og vi er midt i den store depresjonen.

Boken var litt treg igang, men det er ikke filmen på samme måten. Det er også litt dumt at du vet litt hvordan dette vil gå. Bare tittelen ‘Cinderella Man’ avslører mye av oppbygningen i filmen. Derfor er det igrunnen best at du vet minst mulig om filmen på forhånd. Filmen fokuserer mer på James J. Braddock som person enn det boken gjør, som også gir deg en lang leksjon i boksehistorie der Braddock er en del av den. Synes også filmen legger på litt der boken utelater Braddock av historien. Og det er nok helt naturlig når man skal lage film ut av en bok basert på nesten bare fakta.

Filmen er solid teknisk laget i alle ledd. Det gjør at det er vanskelig å misslike filmen. Regien er ved Ron Howard, som hadde stor suksess med Oscarfavoritten ‘Et vakkert sinn’ et par år før denne, også med Russell Crowe i hovedrollen. Digger de mange, friske og kule boksescenene i filmen som føles svært gjennomarbeidet med ypperlig kampkoreografi og særdeles fet kameraføring. Skuespillerne gjør en flott innsats i filmen. Russell Crowe er god i hovedrollen som den folkelige James J. Braddock med beina plantet på bakken. Liker også samspillet mellom Crowe og Paul Giamatti som har mye gode scener sammen i filmen. Også Renée Zellweger aka Bridget Jones, medvirker i filmen som Braddocks kone.

Men til tross for at filmen bygger på en virkelig historie, har ikke filmen noen særlig tvister å slå i bordet med. Dette er med andre ord veldig rett frem og overrasker meg derfor aldri. Du vet med andre ord hva du får på forhånd. Likevel er det forsøk på en del spenningsmomenter i filmen. Også rollefigurene bortsett fra Braddock oppleves som litt vel enkle og har bare en misjon, og de er å få helten til å oppleves som edlere. Spesielt likte jeg ikke den endimensjonale fremstillingen av hovedmotstanderen Max Baer. Han er en mye har en mye mer respektfull karakter i boken. Filmen bygger hele veien opp mot den siste bosskampen med Baer mot Braddock der det står om tungvektstittelen.

Konklusjon
Til tross for at filmen tar en del snarveier i måten historien fortelles og gjøres tydeligere på, så er dette en ganske solid forestilling innenfor sitt segment. Dette er imidlertid en helt annen type film enn Martin Scorseses ‘Raging Bull’ eller John G. Avildsen og Sylvester Stallones ‘Rocky’. Dette oppbygningen til en typisk sportsfilm, men oppleves som mer seriøs og dramapreget enn de fleste filmene i den sjangeren. Synes også dette fungerer bra som boksefilm og mange får ikke nok av uderdoghistorier som denne også er.

Og selv om filmen feilet litt økonomisk på kino er dette en film som overrasket meg mye i positiv retning. Filmen blir også båret frem av gode skuespillerprestasjoner. Det mangler dog noe før filmen når helt klassikermateriale, men likevel er dette en såpass gjennomført film at den fortjener en femmer på terningen. Om du liker gode dramafilmer eller for den saks skyld boksefilmer er dette noe du bør prøve deg på.