---

Ingress:

Vi følger den alkoholiserte manusforfatteren Ben (Nicholas Cage) som stikker av til Las Vegas når han får sparken. I Las Vegas planlegger han å drikke seg ihjel. På sitt spesielle oppdrag treffer han den prostituerte unge kvinnen Sera (Elisabeth Shue). De tilbringer en natt sammen, men Sera har problemer med halliken sin. Han banker henne stadig. Men når halliken blir drept, får Sera muligheter til å bestemme sin egen skjebne. Hun blir forelsket i Ben som behandlet henne bra da de var sammen. Det gjør at hun inviterer alkoholikeren Ben til å bo hos seg. De er to tapere som forsøker å bygge et liv sammen...

Anmeldelse:

Filmen åpner med kul musikk av Sting imens en lystig versjon av hovedpersonen er i sitt ess når han shopper brennevin i store mengder på en alkoholsjappe. Nicolas Cage spiller rollen som den alkoholiserte Ben Sanderson. Det er en rolle Cage passer overraskende bra til og dette er hans beste rolle i karrieren. Han er nemlig god til å spille full og det passer som hånd i hanske med hans litt typiske voldsomme og overspillende stil. Rollefiguren er en skikkelig fuck up som er lite sympatisk og forsøker å spille storkar og førsteelsker med alle damene. Han sliter med abstinenser når han ikke har alkohol i blodet og skjelver så mye på fingrene at han ikke klarer å heve sjekker i banken. Han vet ikke helt om hans kone gikk fra ham fordi han drikker eller at han begynte å drikke fordi hans kone gikk fra ham. Jo mer han drikker, jo mer utfor stupet fører det ham. Han tror han rømmer fra alle bekymringer når alkoholen strømmer gjennom kroppen.

Elisabeth Shue spiller en overbevisende rolle som den forelskede Sera som velger å satse på Ben, selv om hun vet han er alkoholiker. Hun lover dem i det de blir sammen og aldri be ham slutte å drikke. Det gjør at Sera som ikke har det samme problemet anstendige mennesket i det ellers så turbulente forholdet. Han er avhengig av alkohol, hun er avhengig av å elske ham, fordi hun har ingen andre, og han er totalt avhengig av henne. Dette er en evig runddans med avhengighet som tema, og hva rusavhengighet gjør med personen og ikke minst hvordan det påvirker dem rundt alkoholikeren. I praksis blir Ben omtrent som en unge eller pleiepasient som Sera må passe ekstra godt på.

Dette er et solid drama regissert av den britiske multikunstneren Mike Figgis som også står bak manus og filmmusikken til filmen. Dette er den første filmen jeg ser med Figgis som regissør, men jeg har ikke hørt like mye bra om de andre filmene hans. Denne filmen ble i alle fall en stor hitt og føles svært gjennomarbeidet i alle ledd i alt fra skuespill til den mer kunstneriske og flotte filmfortellingen. Liker også at filmen virkelig formidler et budskap og prøver å si oss noe om alkoholavhengighet og det drittet alkoholen fører med seg for de involverte. Vi blir sugd inn i filmen som begynner uskyldig og etterhvert blir mer og mer mørk og ubehagelig etterhvert som vi blir del av det triste livet til rollefigurene. Vi kjenner bare rollefiguren Ben som fylliken, og det er hans bedre halvdel som vi knyttes til gjennom filmen. Dette er nok på samme måte som det ville vært i virkeligheten også.

Konklusjon
‘Leaving Las Vegas’ er et drama som setter spor i deg etter at du har sett den. Dette er med andre ord en film det er vanskelig å føle seg likegyldig til. Du skjønner også etterhvert at filmen ikke kommer til å bli noe særlig lys affære på noe plan, annet enn en kort berusende følelse av forelskelse. Mot slutten får du litt av en killer avslutning på filmen som kan beskrives som styggvakker. Alt dette gjør filmen til en spesiell affære med nydelig filmmusikk av Figgis pluss noen spor av Sting som passer som gjør denne filmforestillingen komplett. Dette er allerede en klassiker i mine øyne, selv om jeg bare har sett filmen for første gang. Jeg skjønner at dette var filmen som gjorde Nicolas Cage til et skikkelig hett navn på 1990-tallet, men siden har det gradvis bare gått nedover for Hollywoodstjernen som var på sitt topp i karrieren med denne filmen reint kunstnerisk sett, selv om han nok håvet inn penger i tiden etter Oscarstatuetten ble hans etter denne rolleprestasjonen.