Filmen åpner på en gårdsvei. En ung blond tenåringsjente kommer med bussen. Hun skal til fengselet og besøke ektemannen. Hun gir ham klar beskjed om at hun vil gå fra ham, men mener egentlig det motsatte. Etter rask sex på toalettet gir hun ektemannen et ultimatum. Enten blir han med hjem med det samme eller så er det siste gang han ser henne. Han velger til slutt å rømme sammen med henne fra fengselet. Det har seg slik at deres sønn er tatt av barnevernet og skal plasseres hos en fosterfamilie. Hun vil ha hjelp fra ektemannen til å få tilbake sønnen. Det fører dem ut på litt av en roadtrip med sønnen som mål, og med politiet i hælene hele veien...

Filmen er basert på en faktisk hendelse i Texas fra 1969. Dramaet i filmen er herlig lagt opp. Det blir litt av en flukt fra politiet med en heftig biljakt, og kidnapping av en politimann i en politibil. Fosterforeldrene bor i Sugarland og hele filmen går ut på at rømlingene skal komme seg dit. Vi skjønner også raskt omtrent hvordan dette må ende. Det pleier jo sjelden å være lykkelig slutt på slike politijakter, og særlig ikke de som baserer seg på en historie fra virkeligheten. Men det er også en liten tvist på filmen på slutten som ikke gjør dette helt slik du venter.

Selve filmen er bra skrudd sammen med både foto, klipp og filmfortelling. Dette er regnet som Steven Spielbergs første spillefilm, siden The Duel fra 1971 er kategorisert som en TV-film. Sugarland Express kom ut året før regissør Steven Spielbergs store gjennombrudd med Haisommer i 1975. Han viser nok en gang at han kan lage sjangerfilm. Denne gangen får du en roadmovie med en medfølgende politijakt. Det blir også litt humor mellom slagene i kjent Spielbergstil. Elsker scenen med den gamle mannen som kjører 40 kilometer for sakte imens han snur seg og snakker med passasjerene i baksetet. Dette skaper selvsagt mye oppstyr på veien og rømlingen fra fengselet er ikke komfortabel i situasjonen.

Filmen begynner svært bra, men personlig synes jeg ikke vi blir tett nok knyttet til hovedrollefigurene. Rollefigurene i front er også ofte i overkant naiv og skjønner ikke konsekvensene av hva de begir seg ut på. Men filmen er godt laget og den er bra underholdende med flukten fra politiet som den store attraksjonen. Skuespillet er dog meget stødig i filmen. Særlig av en pur ung Goldie Hawn som viser seg som filmens ubestridte stjerne. Filmen ble laget for skarve 3 millioner dollar og spilte inn over 12 millioner dollar på verdensbasis på kino.

Jeg har sett noen 'på rømmen'-filmer opp igjennom årene. De kanskje mest kjente er ‘Bonnie and Claude’ og ‘Natural Born Killers’, men også denne filmen har sitt å komme med. Spielberg viser at han mestrer å lage en slik sjangerfilm. Han tar oppgaven på alvor og gir oss en bra forestilling. Synes filmen er bra troverdig til tider, selv om Spielberg tar seg noen filmfortellerfriheter innimellom for å sprite opp inntrykket.

Det er ikke alt som glimrer like mye. Filmskaperen gir oss blant annet en scene der våre venner ser på Per Ulv og Bippe Stankelbein og der Per Ulv faller utfor et stup og havner i avgrunnen. Da ser vi at fengselsfuglen begynner å tenke på hva han egentlig er med på. Litt snodig å få dette perspektivet gjennom at rollefigurene ser på tegnefilm. I mine øyne er denne scenen ikke blant de sterkeste i filmen og kunne nok godt vært kuttet ut. Den gav ikke mye ekstra tilbake til filmen og føltes heller litt rar og malplassert.

Vi følger handlingen fra både politiets syn og fra de ville rømlingene ståsted. Og som vanlig blir rømlingene en attraksjon underveis når de er blitt kjent gjennom mediene. Mange sympatiserer også med rømlingene og deres kamp for å få tilbake sønnen sin. Du får også beskrevet forholdet mellom den kidnappede politimannen og rømlingene. Vi får se at de får en fin tone seg i mellom. Mot slutten begynner også den fangede politimannen å sympatisere litt med gisseltakerne. Vi får også en del skytescener mot slutten av filmen. Der vi får se noen som tar loven i egne hender.

Konklusjon
Du får visse forventninger når du ser en Spielbergfilm og Sugerland Express innfrir på mange områder og Spielberg leverer en underholdende film. Dette er dog aldri i nærheten av de store klassikerne til Spielberg, men det er ikke å forvente av en film som kom såpass tidlig i hans karriere. Det mangler noe i måten filmen presenterer rollefigurene på. Særlig hovedrollene som noen ganger blir litt for underrepresentert. Vi kommer rett og slett ikke tett nok på dem og føler ikke vi kjenner dem nok til å bry oss skikkelig om dem. Men alt i alt er dette en godkjent film der Spielberg får mye ut av budsjettet i filmen. Det betyr at dette er en obligatorisk film for Spielbergfans. Du får en grei film med en historie fra virkeligheten som overrasker noe mot slutten.