Dette er en film om krigsfanger. Vi følger Clarence Harvey Cook, kalt Cookie. Han ble skutt ned over Magdeburg i Tyskland i 1943. I det vi entrer filmen har Cookie brukt to og et halvt år i fangeleiren Stalag 17. Stalag er rett og slett det tysk ordet for fangeleir. I leiren er det cirka 40 000 fanger medregnet russiske, polske og tsjekkiske soldater. I Cookies del var det 630 amerikanske sersjanter fra flyvåpenet i alle forskjellige typer. Det er en farlig kombinasjon med så mye kompetanse samlet på ett sted. Men ingen har noensinne rømt fra Stalag 17 levende...

Alt er bygget på en sann historie. Digger åpningen på filmen som raskt setter oss inn i settingen for filmen gjennom en forteller. Noen amerikanere forsøker å rømme, men det går ikke veien og de mistenker at tyskerne måtte ha visst om rømningsforsøket på forhånd og at det må være en spion blant dem. Dette er så klassisk som du kan få det og er en skikkelig stemningsfilm. Det hele minner litt om en mer forseggjort blanding av ‘The Great Escape’ og ‘The Dirty Dozen’ fra 1967.

Dette er også en av de første filmene som kom som inneholdt handling lagt til en tysk fangeleir. Og med det følger det selvsagt med nazister. Men heldigvis er de ikke helt A4 skildret, selv de tyske fangevokterne er litt av noen typer. Schulz (Sig Ruman) er bindeleddet mellom spionen i og leirens overhode, oberst von Scherbach (Otto Preminger). Schulz er litt av en røver som tar imot bestikkelser og lar seg påvirke av de mange påfunn som fangene steller i stand. Von Scherbach er ambisiøs og drømmer anerkjennelse under Hitlers styre.

Filmen har flere gode filmer med både humor og gravalvor. Vi får se det knallharde regimet som tyskerne kjører i fangeleiren. De blir dog behandlet bedre enn i dødsleirene til tyskerne. Det blir også en scene der fangene gjør seg til for de kvinnelige russiske offiserene. Det blir også selvsagt forsøk på å rømme fra amerikanerne. Det blir flere muntre innslag i filmen underveis som da en av fangene maler seg med hvitmaling ut av leiren og bort til de russiske kvinnene på forbudt område. Der blir han oppdaget av en tysker som han maler i fjeset. Og slike sprell blir det flere av i filmen når fangene spøker med tyskerne med både morsomme replikker og gags. Du blir godt kjent med og kommer godt under huden på fangene og hvordan de lever.

Filmen er laget av Billy Wilder, som har laget noen av mine ynglingsfilmer, som eksempelvis Sunset Boulevard, som jeg falt pladask for første gang jeg så den. Jeg har alltid vært fascinert av både krigsfilmer og fengselsfilmer og dette er jo en kombinasjon mellom dem. Filmen fengsler meg fra første stund og er nydelig fotografert med solid sort, hvitt foto av beste slag. Det er slike klassikere som dette som gjør at jeg setter pris på god gammeldags film. Liker hvordan filmen utnytter skygger, lys og mørket til å skape spennende og flotte motiver på lerretet.

Konklusjon
Det er mye sjarme å spore i filmen som både er morsom og svært spennende på samme tid. Skuespillet er litt tilgjort for å passe inn i komedien men klarer også balansegangen over i dramaperiodene i filmen. Blant annet vant William Holden Oscar for beste hovedrolle for sin innsats i filmen. Dette er med andre ord en solid krigsfilm som står som en påle i filmhistorien. Jeg likte også slutten på det hele som ikke er helt slik du tror på forhånd. Med andre ord en litt klassisk ende på det filmen. Om du liker krigsfilmer fra andre verdenskrig er dette noe du bør få med deg.