Han ville bare gjøre kommunesektoren mer innovativ. Men hvordan endte Tom opp i bane rundt jorden? For å få svar på det, flyttes handlingen til jorden igjen. Nærmere bestemt Roeng kommune der Tom tilbrakte sine damer som ordfører i kommunen. Det var en kommune der kommuneøkonomien balanserte på kanten av stupet. Fra rommet forteller Tom hele historien om hvordan alt foregikk i detalj til Roeng-kommisjonen...

Etter at sønnen til en i kommunen bare skulle skaffe høyere innskuddsrente, viser det seg at han har feiltolket sin fullmakt og han har istedet aggressivt kjøpt aksjer for 700 millioner fra kommunens cellulosefond. Etter å fått greie greie på dette, frykter ordføreren at pengene er tapt, men det viser seg at det heller er gått en del i pluss. Faktisk så mye at kommunen har fått i overkant av 4 milliarder inn på aksjetradingen. Det gjorde at Roeng plutselig er blitt Norges rikeste kommune. Men det var bare at pengene ikke er lovlig investert av kommunen.

Og med en ordfører som blir totalt blind på pengebruk, blir det mye grums som må dekkes over i ettertid. Men ordføreren mener han glemte seg selv når kommunen ble rik. Han slet med store økonomiske problemer etter en skilsmisse. Og jo mer han forsøke å rydde opp, jo dypere satt han i det, med forbrukslån i øst og vest og private lån med stor risiko. Men selv om Ordføreren sliter privat, er det bare småtterier i forhold til hva kommunen sliter med av forklaringsproblemer når 4 milliarder står på bok.

Roeng er en komiserie. Det blir moro med det som skjer når løgnene blir dypere og dypere. Jeg ler en del av hva kommunen bruker penger på og hvor langt de er villig til å gå for penger. Dette beveger seg etterhvert over til en voldsom pengegalopp som ender opp i verdensrommet. Det er også litt tragikomisk når Reidun går av med pensjon som kommuneansatt etter 42 år i tjeneste. Da får hun dog ingen avslutningsfest. Hennes kolleger bruker heller tiden på å drikke kanapeer og feste hemningsløst på kommunens regning på hotell.

Serieskaperne Anne Bjørnstad og Eilef Skodvin har sammen skapt manus og regissert ‘Roeng’. Serien er litt småmorsom og lager mye humor ut av en omvendt Terra-skandale og hvordan en nyrik kommune mister totalt bakkekontakt. Dette minner litt om Lillyhammer, som også Bjørnstad og Skodvin sto bak, men har ikke helt den samme driven og flyten som jeg synes Lillyhammer hadde. Manuset er dog kreativt skrevet med masse morsomme detaljer, likevel tar ikke denne serien like mye av komisk som jeg forventer av et slikt konsept. Det beste med serien er de små men satiriske spydene i siden til kommune-Norge.

Rollefigurene i Lillyhammer var mer spenstige, varierte og morsomme. Synes likevel at Fridtjov Såheim er en morsom og dyktig skuespiller som klarer å lose oss gjennom serien på severdig vis. Serien forsøker også å sikre inntrykket med sikre skuespillerkort innen humor som Otto Jespersen, Anne Marit Jacobsen og Arnhild Litleré, men jeg ler ikke særlig mye av dem. Du får dog en del typer underveis i serien, men de blir for ‘troverdige’ til at jeg synes de blir noe særlig morsom i seg selv. Kanskje hadde serien tjent på å skru dette litt mer til for rollefigurene, særlig hvordan de blir spilt.

Konklusjon
Denne serien er litt treg i starten, men jeg ler tidvis litt av serien etterhvert. Du får med andre ord noen kostelige poenger underveis. Serien underholder greit hele veien. Likevel er det noe å gå på for at dette skal bli en stor folkehit. Men om du likte Lillyhammer er dette en serie du fint kan se og som tidvis glimter til. Når siste episode er over, sitter jeg med et lite smil om munnen og føler jeg har vært med på en vanvittig reise ut i rommet arrangert fra en liten kommune. Jeg liker dette spranget, selv om veien dit ikke alltid leverer like stødig.

[ Hele serien ligger ute på TV2 Sumo og kan ogås sees på TV2 på søndager ]