---

Ingress:

Denne gangen går Malcolm og stesønnen, Trent, undercover som henholdsvis Big Momma og Charmaine. De går undercover på en kvinneskole for performancekunst for å gjemme seg for noen kriminelle sjeler etter at Trent ble vitne til et vitalt mord. Trent er også rapper og forsøker å få en underskrift av Malcolm til en innspillingskontrakt siden Trent ikke er myndig og moren ikke vil gi ham en underskrift. Trent blir også forelsket i en av elevene på skolen, men kan ikke gjøre et fremstøt som Charmaine og da er Trent det valget han velger for å skru på sjarmen, men det viser seg at det kan være farlig å sjonglere med to roller enn han først aner...

Anmeldelse:

Som om det ikke holdt med to filmer om Big Momma, så får du her servert tredje film med samme casten. Plottet i første film var såre enkelt og tynt og filmene har ikke akkurat blitt bedre i oppfølger etter oppfølger og denne tredje filmen når et nytt bunn-nivå. Dette er Martin Lawrence andre filmserie etter Bad Boys og forhåpentligvis ikke den han ønsker å bli husket for. Men noen hollywoodskuespillere klarer ikke å si nei når fristende penger blir tilbudt for de dummeste oppfølgerfilmer.

Jeg trodde filmen skulle være morsom, men filmen begynner svært tamt på komediefronten. Filmen kjører heller på med spenning i starten. Men rundt 20 minutter inn filmen kjøres det på med forsøk på humor. Da er Big Momma tilbake og når har også undercoveragenten fått med seg sønnen som også kler seg i dameklær. Morsomhetene er svært spe i filmen at de knapt får frem et smil fra undertegnede. Manuset kunne med andre ord trengt en kraftig omskriving eller bare blitt gjemt bort i en skuff på et utilgjengelig loft. Plottet i filmen er til og med tynnere enn de andre filmene til sammen.

Dette var en sann lidelse å overbære. Jeg hatet morsomhetene i denne filmen som var slitsomt flaue å overbære. Det var faktisk så ille at jeg ristet på hodet på filmens vegne. Latterlig dumt at de som er undercover skal miste alle hemninger når de møter heite unge kvinner. Dette fungerte ikke først film, eller andre film og er enda mer utdatert i denne filmen. Her forsøker også filmen seg på noe nytt med stesønnen som humorserver. Men skuespiller Brandon T. Jackson (Ja dette ble faktisk så lavmål at de ikke fikk med skuespilleren fra de to første filmene) er ikke helt på Martin Lawrences nivå, så derfor blir dette bare helt krise. Det krever litt å spille dame og være morsom og dette mestrer virkelig ikke Jackson.

Det er ikke morsomt når Big Momma må sitte aktmodell. Og spøken med at folk skal ta klær av seg på jenteskolen blir gjentatt til det kjedsommelige. Jeg likte ikke den sexistiske spøken i utgangspunktet og når nesten all humoren blir så krmapaktig smidd ut i fra dette utrolig grunne konseptet. Jeg synes også det å presse inn en kjærlighetshistorie i filmen som omtrent er en eksakt kopi av den i første film, bare med sønnen til Martin Lawrence sin rollefigur i stedet. Men også Big Momma får en mannlig beundrer i skolens vaktmester som liker store damer. Men dette føles heller ikke morsomt nok.

Konklusjon
Dette var jaggu meg lavmål og nå har jeg gått tom for unnskyldninger for hvorfor denne filmen ikke skal få dårligste terningkast. Dette var et hakk dårligere enn andre film som jeg gav en svak toer på terningen. Og selv om filmen er ok teknisk laget, er manuset faktisk viktig i en komedie og dette suger balle. For å like dette bør du virkelig ha omfavnet den andre filmen og samtidig ikke kan få nok av Big Momma-karakteren, som jeg følte var litt gått ut på dato allerede i første film. Denne filmen klarer seg best når den ikke er morsom og det dårlig nytt for en komedie. I fare for å gjenta meg selv tenker jeg at det ikke er så mye mer å si om denne standede komedien.