Alt åpner med en vridd situasjon med at en ung forkommen dame sitter på en stol i et bur med glassvegger. Noen menn i tildekkede drakter og masker som intervjuer henne om hva hun har spist og hva som hendte med henne.

Filmen forteller historien sett fra den unge kvinnens perspektiv. Alt begynner med at en meteor treffer jorden. Den unge kvinnen heter Lena og har jobbet som professor på et universitet. Hun blir sendt på en ekspedisjon inn i ukjent territorium etter at meteoren har landet har begynt å påvirke miljøet til både planter og dyr. Snart truer det ukjente fenomenet å sluke større og større landområder. Vi blir med på en reise inn i det ukjente. Fem kvinnelige forskere blir sendt inn i det infiserte området for å forsøke å finne ut av hva som har skjedd...

Dette er storfilmen som filmselskapet bak filmen mente ville være for vanskelig å markedsføre for den jevne kinopublikummer. Derfor ble filmen sluppet rett på Netflix utenfor Nord-Amerika. Og jeg kan fortelle at det er ikke fordi filmen mangler kvalitet, snarere tvert i mot. Dette er en kjempefilm som leverer varene fra første stund. Det er spennende at grensen mellom streaming og kino begynner å viskes ut. Det betyr at vi har en spennende tid i møte når man også kan få egenartede filmer servert også rett på streaming.

Regissør Alex Garland er heller ingen smågutt i bransjen. Hans forrige film, Ex Machina, ble nominert til to Oscarstatuetter og er en svært interessant film om kunstig intelligens. Men før Garland ble filmregissør leverte han manus til store filmer som ‘28 dager senere’, ‘Sunshine’ og ‘The Beach’ med Leonardo DeCaprio.

Denne gangen får vi nok en gang interessant film om en utenomjordisk eksistens som påvirker livet på jorden. Filmen er svært vakker i utførelsen med utsøkte visuelle effekter og et stødig fotoarbeid. Mot slutten blir det også en del spenning i filmen med mer skumle scener av storvokste dyr som er påvirket av det ukjente fra rommet. Også planter og mennesker forandrer seg i møte med det nye livet som ikke tar hensyn til at mennesket er jordens herskere.

Annihilation betyr tilintetgjørelse og er basert på en bok av Jeff VanderMeer. Det hele begynner noe langsom og lavmælt, men solid i utførelsen. Stemningen er litt småmystisk med drømmende og litt urovekkende musikk som minner om dem vi finner i puzzledataspillet Zork Nemesis fra 1996, som jeg elsket i min ungdom. Annihilation er også veldig kunstnerisk gjennomført. Det betyr at dette kanskje er en joker for mange og av samme grunn skjønner jeg hva filmselskapet mente da de valgte å ikke kjøre filmen på kino.

Det er mye kvalitet i denne litt alternative filmen. Det hele minner litt om en krysning mellom Gareth Edwards Monsters fra 2016 og Denis Villeneuves Arrival, med en liten dash av '2001 - En Romodysse', Event Horizon og Sphere. Filmen er svært særegen og shower ikke for mye. Jeg liker den litt nedtonede filmfortellingen som har mye å komme med. Skuespillet er også helt prikkfritt og strålende levert av Natalie Portman og med den svenske ynglingen Tuva Novotny i en av de større birollene.

Konklusjon
Liker veldig godt det denne filmen gir meg. Dette kunne raskt blitt en standard sci-fi-film med monstre som truet jorden, men istedet får du en original vinkling på det hele. Liker også undringen i filmen som kan tolkes flere veier og har nok av dybde i seg i temaene den tar opp. Men dette er ikke bare en kunstnerisk film for eliten. Filmen har en kul historie og handlingsforløp som det er spennende å følge, selv om om du går i dybden på filmen ikke nødvendigvis skjønner alt som foregår. Jo lenger ut i filmen jeg kommer, jo mer fascinert blir jeg av filmen. Da griper den tak i meg og slipper ikke taket på meg før rulleteksten setter inn. Om du liker god sci-fi eller spennende dramafilmer er dette noe du må få med deg. Det gjør dette til den beste filmen presentert av Netflix til nå i strømmegigantens historie og en av de beste sci-fi-filmene jeg har sett på lang tid.