Vi møter den unge Lloyd som tjener som en hemmelig kriger for å beskytte byen Ninjago fra den onde krigsherren Garmadon. Lloyd tjener som Green Ninja sammen med vennene sine. De blir ledet av den klok og mektige Master Wu, som er Garmadons bror. Garmadon er en slem og uregjerlig skurk som bare vil lage trøbbel for innbyggerne i Ninjago byen. Og som om ikke det er nok er også Garmadon også Lloyds far. Vi får se at Lloyd og hans team virkelig blir satt på prøve når far og sønn slåss den store kampen mellom godt og ondt...

Jeg elsker den første Lego-filmen og derfor hadde jeg greie forventninger til denne tredje Legofilmen. Denne gangen får vi et fartsfylt eventyr satt i et moderne ninjaunivers. Filmen starter i den virkelige verden med Jackie Chan som en gammel antikvitetsbutikkeier som forteller en liten gutt en historien en liten legofigur kalt Loyd. Humoren er like sprø og leken som alltid med noen små populærkulturelle vitser og masse enkle humorpoenger. Likevel er dette litt mer tilpasset barn enn det den første Lego-filmen var. Det betyr at det er mer fokus på action med enklere humor.

Ninjago ble lansert i 2011 og finnes i både lego, spill, TV-serier og tegneserier. Konseptet byr på en del variasjon i møte mellom gammel og ny ninjakultur. Historien er ikke like kreativ som den første Legofilmen, men fungerer langt på vei og filmen har en del humor og underholdning på lur. Filmen er i alle fall actionpakket nok og vil nok være god underholdning for barna i tidlig skolealder og oppover. Som voksen liker jeg også humoren som filmen pumper mot oss, men struktur og referanser er tonet noe ned.

Animasjonen er virkelig upåklagelig gjennomført og det legoverdenen ser virkelig veldig gjennomført kul ut. Liker også balansen mellom de friske bakgrunnene og at alt annet er laget i ekte animert Lego slik lekene ser ut. Riktignok er det noe ekstra animasjon i at munnene beveger seg og lignende som skaper litt ekstra liv i filmen, men i det store og hele er Lego-inntrykket svært bra utført i filmen.

Moralen i filmen er også ganske grei for barna, selv om det blir litt slåssing mellom det ‘gode’ og det ‘onde’. Historien og tematikken er også tilpasset barna, og de som har sett Star Wars, skjønner at far- og sønnforholdet er hentet heftig inspirasjon fra George Lucas sin historie. Men ting blir noe mer åpenbart i denne filmen. Filmen har også vellykkede og gode actionsekvenser med en voldsom lekenhet, i samme ånd som når barn leker med Lego hjemme, men uten at det blir for dumt av den grunn.

Konklusjon
Dette er absolutt godkjent underholdning, som også fungerer som en familiefilm som morer både barn og voksne, selv om hovedfokuset ligger på de yngre sjelene. Du får også masse kul populærmusikk fra mange forskjellige epoker, som de voksne kan mimre litt med, og musikken passer som hånd i hanske med innholdet. Liker også at filmen ikke tar seg så selvhøytidelig og kjører på med underholdning fra begynnelse til slutt. Det gjør at man aldri rekker å kjede seg i den litt over 90 minutters lange filmen. Om du forventer deg en enkel film som du kan se sammen med barna er dette et sikkert valg. Men om du skal se film alene som voksen er nok den første Lego-filmen og Lego-Batman-filmen å foretrekke, selv om dette også leverte varene tilfredsstillende nok.