|
Film: Flubber (1997)
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Les Mayfield
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 1998-03-13 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Den smarte professoren og det rare stoffet
Publisert: [ 17. Mars 2018 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Professor Philip Brainard har alt han ønsker seg i livet. Han har en jobb han er besatt av med en smarthet få eller ingen kan matsje ham på. I tillegg har han også funnet kvinnen i sitt liv som elsker ham. Men det er bare det at at han er såpass distré at han ikke husker sitt eget bryllup. Og kjæresten har gitt ham tre forsøk til nå, men han har ikke dukket opp i bryllupet. Nå tenker hun å gi ham en siste sjanse. Men på dagen han skal gifte seg finner han opp et nytt stoff. Det viser seg at han har skapt en ny energiform. En slags gumiklump som kan fly. Han kaller det Flubber (Fra Flying Rubber). Hvordan skal dette gå med både den elleville oppdagelsen som kan revolusjonere verden og samt kjærligheten som kan gjøre ham lykkelig resten av livet... |
|||
|
Anmeldelse: Jeg liker Robin Williams og familiekomedier og denne filmen hadde jeg ikke sett, så derfor tok jeg sjansen da den dukket opp på netflix. Regissør Les Mayfield kjenner jeg gjennom filmer som Miraklet på Manhattan, Blue Streak og The Man. De nevnte er av litt forskjellig kvalitet, men er litt morsom på sitt beste. Dette er en konseptkomedie som delvis er litt kul. Det blir en del slapstick humor underveis med golfballer og bowlingballer som treffer to uheldige rikmannsassistenter midt i hodet, uten at de dør av det siden dette er en komedie. Og jo mer inn i filmen vi kommer jo rarere blir det. Robin Williams forsøker å gjøre sitt ytterste for å gjøre dette ekstra morsomt med mye energi i rolletolkningen. Professor Brainard er et geni men lever i sin helt egen verden. Vi får se at forskeren er såpass opphengt i forskningen og jobben som foreleser at han ikke fungerer sosialt sett. Han ser ikke annet enn jobb og holder til og med en forelesning uten å merke at salen holder på med akttegning. Du får også se hva professoren er i stand til. Digger robotene som professoren har hjemme. Den ene kan til og med fly, snakke og må åpenbart ha en form for kunstig intelligens. Roboten viser klipp fra Disneyfilmer for å beskrive hva den føler, og blir forelsket i professoren og kan til og med lage hologrammer. Dette er en komedie det ikke er så mye kult med. Filmen har dog en populær skuespiller i front, sammen med noen dugenes effekter. Du får også en litt rotete historie opp i det hele. Vi snakker dette rare flubberstoffet, samt en kjærlighetshistorie med en rival som tidligere har stjålet ideer fra hovedpersonen, og i tillegg en rikmannsfar som vil gjøre livet surt for professoren fordi han ikke vil gi sønnen bedre karakterer enn han fortjener. Filmskaperne forsøker seg på å skape en av de gode gamle forskerkomediene til Disney alla ‘Kjære jeg krympet Barna’ fra 1989. Filmen har sine øyeblikk, men jeg får aldri helt godfølelsen for komedien. Den har dog et okei konsept, men filmen blir for ellevill til tider og mister kontrollen over underholdningen. Dette forsøker å bli litt som The Mask med Jim Carrey til tider uten å lykkes med å levere noe i nærheten av det. Til det er dette alt for voldsomt og helt ute å kjører til tider. Dette grønne stoffet står for mye av energien i filmen og det er ikke særlig kult i de scenene der stoffet danser foran kamera og fyller skjermtid på det. Det tar også litt for mye av i en av tidenes mest overdrevne basketkamp. Og ja vi snakker verre og mer overdrevent enn Space Jam. Konklusjon [ I skrivende stund kan du se actionkomedien på Netflix ] |
|||