---

Ingress:

Vi følger Nico Toscani som jobber i Chicago-politiet. Der etterforsker han en narkotikasak. Det viser seg at en leveranse inneholder sprengstoffet C-4. Dette sprengstoffet kjenner han fra sin tid i CIA. Det gjør at myndighetene dropper saken. Nico befinner seg da plutselig midt i en internasjonal dekkoperasjon med spor til regjeringen, CIA og til Nicos egen fortid. Nico gir seg ikke uten kamp og forsøker å komme til bunns i saken uansett hva som kreves av ham...

Anmeldelse:

Nico Toscani ble født på i Palermo på Sicilia, og kom til Chicago i USA da han var syv år sammen med familien sin. Der ble de oppdratt til å være patriotiske og elske landet sitt. En gang da Nico var liten tok faren han med på en baseballkamp. Der hadde de en kampsportoppvisning med en gammel japansk mann som gjorde forbløffende ting. Det gjorde at Nico begynte å drømme om å reise til østen. Og da han var 17 år gammel dro han dit for å lære av mesterne. I 1969 da Nico var 22 år gammel ble han invitert til den amerikanske ambassaden i Tokyo av en venn. Der ble Nico rekruttert til CIA.

Jeg har sett mange Segalfilmer i min ungdom, men denne hadde jeg gått glipp av. Segalfilmer er stort sett veldig håndfaste. Det betyr at du vet litt hva du får om du har ett et par filmer med denne hardtslående stjernen med steinfjeset. I min ungdom var Segal ganske kul. Han laget brutale kampsportfilmer og var veldig hard mot de som fortjente det. De senere årene har Segal lagt kraftig på seg og filmene hans er redusert til crap. Men det er noe eget over de filmene han laget når han var på høyden. Når Segal var en mann å satse på for de større filmstudioene, og dette er en av de filmene laget av Warner Bros. Pictures.

Dette er lett og hard action for gutta. Segal grisebanker alle som ikke gjør som han vil, og da særlig de kriminelle. Det er også en viss realisme i filmen, selv om det nok hadde involvert en del flaks for å overleve mye av actionen på ordentlig. Jeg liker den litt harde tonen i filmen. Dette er med andre ord en film som hadde 18 års aldersgrense da den kom i Norge. Som vanlig spiller Segal en spesialtrent mann som jobber som politimann i Chicago. Denne gangen med bakgrunn fra CIA og topptrent Vietnamsoldat i tillegg til hans utsøkte kampsport. I denne filmen får vi først se en ung Steven Segal med en liten hestehale, men kortere hår enn vanlig og med utpreget kinnskjegg. Senere får han det mer gjenkjennelige utseende på håret.

Filmen holder kanskje ikke det aller høyeste tempoet og har nok tapt seg noe med årene, men filmen har en del underholdningsverdi om du liker kamportfilmer. Dette er også en del mer hardtslående enn de mange Hong Kong-produserte filmene som til gjengjeld ofte inneholder mer komikk og har et høyere tempo og med mer artisteri i kampsportsekvensene. Segal er mer troverdig i måten han utfører action på. Dette er enkelt men effektivt. Segal har også jobbet som livvakt og vet hvordan han skal oppføre seg når det stormer rundt ham.

Dette var også Steven Segals første spillefilm, og han klarer seg okei i så måte. I tillegg til Segal treffer vi andre kjente fjes som Pam Grier (fra Jackie Brown og Coffy) og Sharon Stone (fra Casino og Basic Instinct). Historien i filmen er kanskje litt for typisk og enkel og du lurer aldri hvor dette tar veien. Men det er kampsportsekvensene og actionen man ser denne filmen alene for, og de leverer varene. Det blir veldig mye action mot slutten med kule scener i parkeringshus før det siste oppgjøret med den kriminelle sjefen. En bosskamp blir det dog helt på slutten og den er raskt over, men passe tilfredsstillende og en standard avslutning på en slik film.

Filmen er okei skrudd sammen med regi av Andrew Davis som senere skulle få tilliten til å lage filmer som Jaget med Harrison Ford, Kapring på Åpent Hav (som er Segals beste film) og samt Et perfekt mord med Michael Douglas. Denne filmen fikk han sikkert lage fordi han hadde erfaring med kampsportstjerner siden han hadde laget Taushetens lov med Chuck Norris fra noen år før ‘Above the Law’. Davis viser at han kan lage en film som lander på beina som en severdig film. Det hele er litt 1980-tallsinspirert til tider, som eksempelvis musikken som er skapt med synth ispedd den typiske saksofonen som var hot på denne tiden i musikkbildet.

Konklusjon
Dette var passe underholdende og langt bedre enn forventet av en Segalfilm jeg ikke hadde sett fra før. Segal fungerer som actionstjerne fordi han er iskald og tøff i trynet som få. Det tar dog noe tid før filmen kommer skikkelig igang. Noen ganger blir det for mye drama og for lite action til at jeg underholdes godt nok, men dette holder som lett action for en tanketom kveld. Filmer som denne viser at Segal en gang i tiden hadde tæl som filmstjerne. Nå er han blitt mye eldre og veldig ute av form. Her er han faktisk tynn og sto sikkert okei i kurs hos kvinner.